Hjem
Tilbake

Byggehåndboken er utarbeidet av og for Bærum kommune. Fobe legger håndboken ut på sine intranettsider slik at andre kommuner kan dra nytte av det arbeidet som er gjort når de skal utarbeide sine egne håndbøker.

Dette er hoveddelen av byggehåndboken. Det ligger linker til hjelpedokumenter for FDV under de ulike emner.

I tillegg finnes det hjelpedokumenter for Brann Merkesystem

BYGGEHÅNDBOK FOR

BÆRUM KOMMUNE

Januar 2000

Innhold

Ab1 BESKRIVELSE AV BYGGEHÅNDBOKEN

HOVEDDEL I

Ab2-1 GENERELT

Ab2-1.1 ÅRSKOSTNADER

Ab2-1.2 RENHOLD

Ab2-1.3 PROSJEKTDOKUMENTASJON

Ab2-1.4 FDV-DOKUMENTASJON

Ab2-1.5 BRANNDOKUMENTASJON

Ab2-1.6 AUTOCAD TEGNINGER

Ab2-1.7 DRIFTSKONTROLL OG REGULERINGSAUTOMATIKK

Ab2-1.8 TEKNISKE ROM OG DRIFTSROM

Ab2-2 BYGNING

Ab2-2.1 GRUNN OG FUNDAMENTER

Ab2-2.2 BÆRESYSTEMER

Ab2-2.3 YTTERVEGGER

Ab2-2.4 INNERVEGGER OG HIMLINGER

Ab2-2.5 DEKKER

Ab2-2.6 YTTERTAK

Ab2-2.7 FAST INVENTAR

Ab2-2.8 TRAPPER, BALKONGER M.M.

Ab2-2.9 OVERFLATEBEHANDLING

Ab2-3 VVS

Ab2-3.1 SANITÆR

Ab2-3.2 VARME

Ab2-3.3 BRANNSLUKKING (BRANNVERN)

Ab2-3.4 GASS OG TRYKKLUFT

Ab2-3.5 KULDE

Ab2-3.6 LUFTBEHANDLING

Ab2-3.7 LUFTKJØLING

Ab2-4 ELKRAFT

Ab2-4.1 GENERELLE ANLEGG

Ab2-4.2 HØYSPENNING

Ab2-4.3 FORDELINGER

Ab2-4.4 LYS

Ab2-4.5 EL VARME

Ab2-4.6 DRIFTSTEKNISK

Ab2-5 TELE- OG AUTOMATISERING

Ab2-5.1 GENERELLE ANLEGG

Ab2-5.2 DATAKOMMUNIKASJON

Ab2-5.3 TELEFON

Ab2-5.4 ALARM OG SIGNAL

Ab2-5.5 LYD- OG BILDE

Ab2-5.6 AUTOMATISERING

Ab2-6 ANDRE INSTALLASJONER

Ab2-6.1 RESERVEKRAFT

Ab2-6.2 HEIS

Ab2-6.3 PIPER

Ab2-7 UTENDØRS

Ab2-7.1 TERRENGBEHANDLING

Ab2-7.2 KONSTRUKSJONER

Ab2-7.3 UTENDØRS VVS

Ab2-7.4 UTENDØRS ELKRAFT

Ab2-7.5 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING

AB2-7.6 VEIER, PLASSER

Ab2-7.7 PARK, HAGE, LEKEUTSTYR

Ab2-7.8 VEDLIKEHOLDSAVTALER

HOVEDDEL II

Ab3-1 BARNEHAGE/-PARK, FRITIDSHJEM OG HELSESTASJONER

Ab3-2 ELDREINSTITUSJONER

Ab3-2.1 BO- OG BEHANDLINGSSENTRE

Ab3-2.2 OMSORGSBOLIGER

Ab3-2.3 ALDERSBOLIGER

Ab3-3 PU-BOLIGER.

Ab3-4 UNDERVISNINGSBYGG

Ab1 BESKRIVELSE AV BYGGEHÅNDBOKEN(Innhold)

BYGGEHÅNDBOKEN

Generell del

Inndeling:

1.0	Mål og hensikt
2.0	Historikk
3.0	Oppbygning og bruk
4.0	Brukere
5.0	Lover, forskrifter etc.
6.0	Avvik og prosedyrer for dette
7.0	Vedlikehold (revisjon) av bygghåndboken

1.0 Mål og hensikt

Målet med bygghåndboken er å få ensartet kvalitet, god funksjonalitet og lavest mulig årskostnader (FDVU) i Bærum kommunes bygg. Hensikten med boken er å gi informasjon om de positive og negative erfaringer som er gjort gjennom en årrekke ved bygging og drifting av kommunale bygg.

2.0 Historikk

Eiendomsforvaltningen, gjennom den gamle FDV-etaten, startet tidlig med å samle erfaring fra sitt arbeid med drift og vedlikehold av kommunale bygg, noe som ble grunnlaget for den første byggehåndboken. FDV-etaten og Utbyggingsetaten startet arbeidet med denne i 1987. Bygghåndboken ble revidert i 1994/1995 og forelå i revidert utgave i 1996. I 1999 har representanter fra Eiendomsforvaltningen og Prosjekt- og innkjøpsseksjonen arbeidet for å gjøre bygghåndboken mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for brukerne. Dette har resultert i en ny, revidert utgave datert Januar 2000.

3.0 Oppbygging og bruk

Håndboken er delt i to hoveddeler.
Håndbokens hoveddel I er bygd opp etter NS 3451-Bygningsdelstabellen.
Håndbokens hovedel II tar for seg krav til spesielle kommunale bygg.
I tillegg er det laget hjelpedokumenter som utdyper enkelte emner.
Bygghåndboken skal brukes ved planlegging, prosjektering og gjennomføring ved oppføring/vedlikehold av alle kommunale bygninger i Bærum Kommune.

Håndboken er også ment som et redskap til å sikre gjennomføring av tverrfaglig kontroll ved at brukerne av boken lett kan se hvilke krav som stilles til andre fagområder.

Bygghåndboken vil fortrinnsvis bli utlevert på CD-rom.

4.0 Brukere

Bygghåndboken er først og fremst rettet mot arkitekter og rådgivende ingeniører som har fått oppdrag som ansvarlig prosjekterende for kommunale byggeprosjekter, men også som et direktiv til ansvarlig utførende for turnus/vedlikeholdsarbeider i regi av kommunen. I tillegg er den en veileder for kommunale saksbehandlere, prosjektledere, prosjekteringsledere og byggeledere som er satt til å lede og følge opp kommunale byggeprosjekter.

5.0 Lover, forskrifter etc.

Som basis for all bruk av bygghåndboken ligger norske lover og forskrifter, norske og europeiske standarder, byggdetaljer og byggforvaltning fra Norsk byggforskningsinstitutt – nedfelt i NBI blader og veiledninger til disse. I tillegg kan nevnes TFAB boken "Tilgjengelighet for alle i Bærum" og Våtromsnormen.

6.0 Avvik og prosedyrer for dette

Dersom ansvarlig prosjekterende eller utførende ønsker å fravike krav nedfelt i bygghåndboken, skal dette avklares med prosjektleder, eventuelt prosjekteringsleder.
Ansvarlig utførende som har turnus/vedlikeholdsoppdrag for kommunen, avklarer med nærmeste overordnede (oppdragsgiver).
Avviket skal begrunnes skriftlig og i den grad det er relevant, skal årskostnader vurderes og beregnes.
Avviket skal ikke utføres før det foreligger skriftlig godkjenning fra byggherren.

7.0 Vedlikehold (revisjon) av bygghåndboken

Eiendomsforvaltningen har ansvaret for revisjon av bygghåndboken.
For at bygghåndboken skal bli et levende dokument, er det viktig at de som bruker boken kommer med forslag til endring når de mener dette er berettiget.
Forslag sendes skriftlig til Eiendomsforvaltningen, som behandler endringen og innarbeider denne ved neste revisjon av håndboken.
Som en regel skal håndboken revideres hvert annet år.

BYGGEHÅNDBOK FOR

BÆRUM KOMMUNE

HOVEDDEL I

(Innhold)

GENERELLE KRAV

I denne delen er det angitt de krav som gjelder generelt

uavhengig av bygningstypen.

For tilleggskrav avhengig av bygningstypen, vises det til hoveddel II.

Ab2-1 GENERELT (Innhold)

Ab2-1.1 ÅRSKOSTNADER (Innhold)

For et hvert nytt byggeprosjekt skal det foretas beregninger av årskostnader. Beregningene skal vedlegges forprosjektet.

Etter at prosjektets funksjonskrav er oppfylt i henhold til programmet, lover, forskrifter, regler og anviste standarder, skal prosjektleder utføre årskostnadsberegningene i samarbeid med de prosjekterende.

Eiendomsforvaltningen er interessert i lavest mulig årskostnader med hensyn til den bygningsform og kvalitet som er valgt.

Innenfor valgte rammer skal prosjektleder vurdere alternative løsninger som kan redusere årskostnadene.

Ved eventuelle endringer skal konsekvensene analyseres.

Som grunnlag for beregningene benyttes Norsk Standard 3454 og Årskostnader bok 1,2 og 3.

Som et egnet hjelpemiddel kan også "Statsbygg’s årskostnadsanalyse beregningsmodell" (Excel regneark) anvendes til formålet. Denne fås ved henvendelse til Eiendomsforvaltningen.

For prosjekter med en investeringsramme på inntil kr 5.0 mill, er det tilstrekkelig med beregninger på nivå 1.

Byggets levetid settes til 60 år.

For tiden regnes 7..% rente.

Kapitalkostnader beregnes av prosjektkostnader inkl. tomtepris eller bygslingsavgift.

Forvaltningskostnader ( avgifter, forsikring og administrasjon) kan fås ved henvendelse til Eiendomsforvaltningen.

Ab2-1.2 RENHOLD (Innhold)

GENERELT.

Alle bygg skal planlegges, prosjekteres og bygges med henblikk på renholdsvennlighet. Kostnadene for renhold kan være opp til 50% av byggets driftskostnader. Det er derfor svært viktig at alle forhold rundt renhold nøye ivaretas av de prosjekterende.

RENHOLD I BYGGETIDEN OG AVSLUTTENDE BYGGRENGJØRING.

Renhold i byggetiden i forbindelse med nybygg og rehabiliteringsprosjekter skal foregå i samsvar med prinsippene for "RENT BYGG".

Hovedentreprenør eller entreprenør for de bygningsmessige arbeidene er ansvarlig for å dokumentere at renhold i byggetiden og avsluttende byggrengjøring er slik det er beskrevet. Eiendomsforvaltningen kan når som helst selv kontrollere dette.

Avsluttende byggrengjøring foretas etter at byggearbeidene er ferdige. Kontroll og godkjenning av avsluttende byggrengjøring utføres slik det er beskrevet i boken "RENT BYGG" fra RIF.

Kontroll kan foretas av Eiendomsforvaltning eller uhildet instans for entreprenørs regning.

GULVBEHANDLING.

Førstegangs oppsetting av gulv skal utføres i regi av Eiendomsforvaltningen. Det skal avsettes penger i prosjektet til dette, og det skal også avsettes tid til gulvbehandlings-arbeidene etter at avsluttende byggrengjøring er utført og før møblering finner sted.

Gjennomføring og framdrift avtales med Eiendomsforvaltningen.

KLARGJØRENDE BYGGRENGJØRING.

Klargjørende byggrengjøring foretas etter at møblering og montering av utstyr har funnet sted og før lokalene tas i bruk. Dette utføres i regi av Eiendomsforvaltningen og det skal avsettes penger i prosjektet til dette arbeid.

Ab2-1.3 PROSJEKTDOKUMENTASJON(Innhold)

KRAV TIL PROSJEKTET.

1. Skisse- og eller forprosjekt skal alltid legges fram for Eiendomsforvaltningen og bruker for kommentarer og godkjenning. Prosjekteringsleder og prosjekterende skal evaluere anbudsmaterialet før utsendelse. Byggherren (Eiendomsforvaltningen) har full rett til å foreta uavhengig kontroll/kvalitetssikring av anbudsmaterialet.

   Til forprosjekt skal tegningene i M=1:200 eller 1:100 vise bygningens infrastruktur hovedsjakter og traseer for kanaler, rør og kabler.

   Se kap. Ab 2-1.8 Tekniske rom og driftsrom vedr. adkomster med fri bredder og høyder, etc.
   Til forprosjektet leveres systemtegninger og beskrivelse av anleggets tekniske funksjon og oppbygning samt årskostnadsberegninger. For VVS tekniske anlegg se også Ab2-3.

   Branntegninger skal foreligge til anbud.
   Se for øvrig kap. Ab 2-1.5 Branndokumentasjon.

2. Det skal legges tilrette for god tilgjengelighet og rasjonelle løsninger av drifts- og vedlikeholdsarbeidene.

3. Det skal legges vekt på tilgjengelighet for funksjonshemmede og blinde.
   For øvrig vises til boken " Tilgjengelighet for alle i Bærum "

4. Arbeidsplasser og oppholdssoner skal skjermes mot stråling og kaldras ved riktig valg av konstruksjoner og varmekilder.

5. Bygningens oppholdsrom, konstruksjoner, vinduer, solavskjerming, etc. skal sammen med klimaanlegget holde temperaturen under + 26^oC ved utetemperatur under + 22^oC. Hvis beregningene viser at romtemperatur overskrider disse krav, skal byggherren varsles med forslag til andre løsninger.

6. Alle tegninger, skjemaer, beskrivelser, instrukser, etc, skal være på norsk.

7. Alle materialer som kan påvirke innemiljøet skal være lavemiterende i henhold til krav gitt i Plan og bygningsloven, teknisk forskrift.

8. Det skal kun benyttes produkter hvor en kan forvente at reservedeler er tilgjengelige i minst 20 år.

9. Næringsmiddeltilsynet skal kontaktes hvis prosjektet inneholder rom hvor det skal produseres mat.

10. Av renholdsmessige årsaker og innemiljø hensyn , skal det unngås konstruksjoner og monteringsmetoder av utstyr som forårsaker støvsamling.
    (Eksempelvis liggende panel, nedhengte armaturer, åpne ventilasjonskanaler/himlinger etc.)

11. Det må ved valg- og plassering av utstyr tas hensyn til at nødvendig vedlikehold kan foretas på en betryggende og lovlig måte i henhold til lover og forskrifter (HMS, Byggherreforskriften etc.).

12. Innvendige komponenter som forventes å kreve vedlikehold, bør ikke plasseres høyere enn 4.0 m over gulv, og være tilgjengelig fra gardintrapp.
    Utvendige komponenter som krever vedlikehold, bør ikke plasseres høyere enn 6.0 m og være tilgjengelig fra stige.

13. Øvrige krav og anbefalinger fremgår av de enkelte kapitler.

Ab2-1.4 FDV-DOKUMENTASJON (Innhold)

Det skal utarbeides en fullstendig FDV-dokumentasjon (drifts- og vedlikeholdsinstruks) for hvert byggeprosjekt. Denne overleveres sammen med "som bygget" tegninger ved overlevering av prosjektet til byggherren.

Innen 1 måned etter overleveringen skal FDV-dokumentasjonen foreligge i sin endelige, ajourførte utgave.

Det vil bli holdt tilbake et beløp stort kr. 50.000.- for hvert fag inntil FDV-dokumentasjonen er levert i sin endelige form og er godkjent av rådgivende ingeniør og Eiendomsforvaltningen.

Ferdigattest og andre offentlige godkjennelser skal fremskaffes av entreprenøren senest innen 6 måneder fra overleveringen. Unntak for dette er hvis tilbakeholdelsen ikke er entreprenørens ansvar.

FDV-dokumentasjonen skal utarbeides på grunnlag av RIF’s FDV - NORM for bygninger (1989) og tilrettelagt for Bærum kommunes bygningsmasse ved en forenklet utgave av denne norm. Til dette formål har Bærum kommune selv utarbeidet diverse doc-filer som hver entreprenør skal bruke som grunnlag for utarbeidelse av FDV-dokumentasjon for de respektive bygg/fagområder. Filene er skrevet i Microsoft Word og utleveres ved henvendelse til Eiendomsforvaltningen.

Grunnen til at Bærum Kommune ønsker å anvende disse doc-filene er at en da oppnår et enhetlig system for alle kommunens bygg, slik at de som daglig bruker systemet raskt kan kjenne seg igjen og orientere seg enkelt og greit i systemet/byggene.

Derfor skal alltid kommunens doc-filer legges til grunn ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon for Bærum kommune.

Det er utarbeidet filer for følgende bygningskategorier:

20-bygg, 30-sanitær og varme, 36-ventilasjon og 40-elektro:

BYGG:

i-20kravspek Bygge-teknikk: Krav til hvordan materialet skal utarbeides. Fil som skal leses av den som skal utarbeide dokumentasjonen for enklere å forstå fremgangsmåten og måten dokumentasjonen er bygget opp på.

i-20forside Forside til bygg dokumentasjon. Denne skal ikke redigeres, men brukes direkte som forside. Husk å endre FDV nr. i bunnteksten.

i-20beskrivelse Beskrivelse for bygge-teknikk. Mal som skal brukes for det materiale Bærum kommune skal ha tilsendt. Her fylles inn alle relevante data for en fullkommen FDV-dokumentasjon.

i-20info-opplys Info-opplysninger om de respektive byggeprodukter som skal utfylles for alle bygningsdeler i byggeprosessen.

SANITÆR OG VARME:

i-30kravspek Sanitær- og varmeteknikk: Krav til hvordan materialet skal utarbeides. Fil som skal leses av den som skal utarbeide dokumentasjonen for enklere å forstå fremgangsmåten og måten dokumentasjonen er bygget opp på.

i-30forside Forside til sanitær- og varmeteknisk dokumentasjon. Denne skal ikke redigeres, men brukes direkte som forside. Husk å endre FDV nr. i bunnteksten.

i-30beskrivelse Beskrivelse for sanitær- og varmeteknikk. Mal som skal brukes for det materiale Bærum kommune skal ha tilsendt. Her fylles inn alle relevante data for en fullkommen FDV-dokumentasjon.

VENTILASJON:

i-36kravspek Ventilasjons-teknikk: Krav til hvordan materialet skal utarbeides. Fil som skal leses av den som skal utarbeide dokumentasjonen for enklere å forstå fremgangsmåten og måten dokumentasjonen er bygget opp på.

i-36forside Forside til ventilasjons dokumentasjon. Denne skal ikke redigeres, men brukes direkte som forside. Husk å endre FDV nr. i bunnteksten.

i-36beskrivelse Beskrivelse for ventilasjon. Mal som skal brukes for det materiale Bærum kommune skal ha tilsendt. Her fylles inn alle relevante data for en fullkommen FDV-dokumentasjon.

ELEKTRO:

i-40kravspek Elektro-teknikk: Krav til hvordan materialet skal utarbeides. Fil som skal leses av den som skal utarbeide dokumentasjonen for enklere å forstå fremgangsmåten og måten dokumentasjonen er bygget opp på.

i-40forside Forside til elektro dokumentasjon. Denne skal ikke redigeres, men brukes direkte som forside. Husk å endre FDV nr. i bunnteksten.

i-40beskrivelse Beskrivelse for elektro. Mal som skal brukes for det materiale Bærum kommune skal ha tilsendt. Her fylles inn alle relevante data for en fullkommen FDV-dokumentasjon.

1. Når en fil er gjennomarbeidet og utfylt av entreprenøren skal denne kun endre fil- navnet i bunnteksten, slik at det korrespondere med Eiendomsforvaltningens FDV-nummer liste.

2. Som eksempel endres i-20beskrivelse.doc til i-20beskrivelse.158 som i dette tilfelle er eiendommen/bygget med FDV nr. 158. Konf. Eiendomsforvaltningen for hvilket FDV-nummer som skal anvendes.
   Dette gjelder også for bunnteksten for alle forsider samt

3. Toppteksten skal aldri endres eller redigeres av entreprenøren.

4. FDV dokumentasjonen skal settes inn i A4 plastpermer i følgende farger:

   20-bygg	SORT
   30-sanitær og varme	RØD
   36-ventilasjon	RØD
   40-elektro	BLÅ
   SD og automatikk	GRØNN
   Vannbehandling	GUL

   Dokumentasjonen skal leveres i vanlige to-hulls ringpermer og merkes med maskinskreven tekst, min. høyde 7 mm på permenes rygg. Her skal angis FDV-nummer, byggets navn og hvilket fag det gjelder, f. eks.:

   158
   Berger svømmehall
   FDV dokumentasjon
   36 - ventilasjon

5. For tegninger skal følgende fargekombinasjoner anvendes:

   20	Bygg	Hvit bunn med svarte streker/tekst
   30	Sanitær og varme	Rød bunn med svarte streker/tekst
   36	Ventilasjon	Rød bunn med svarte streker/tekst
   40	Elektro	Blå bunn med svarte streker/tekst

6. Entreprenøren skal levere 2 sett "som bygget" FDV dokumentasjons permer inkl. "som bygget" tegninger for hvert fag.

7. Både innholdet i FDV dokumentasjonen og tegninger skal i tillegg leveres i digital form til Eiendomsforvaltningen.
   Se for øvrig kap. Ab2-1.6 AutoCad-tegninger.

8. Første side i permene er forsiden. Siden følger kapitlene

   A - orientering,
   B - drifts- og systeminformasjon,
   C - tilsyn og vedlikehold
   D - dokumentasjon inkl. tilhørende skilleark mellom hvert kapittel.

   For 20-bygg plasseres "info" under D, pkt. 1 Materialspesifikasjon.

9. Tar tegninger mye plass kan disse gjerne plasseres i egen mappe under punkt D, Dokumentasjon.

Ab2-1.5 BRANNDOKUMENTASJON(Innhold)

1. Branndokumentasjonen skal ved overlevering til Eiendomsforvaltningen (byggherren) være i en vanlig HVIT A4 ringperm med klar plastlomme i front og rygg. Dokumentasjonen skal merkes med maskinskreven tekst, min. høyde 7 mm på permenes rygg. Her skal angis byggets FDV nummer og navn samt overskriften "BRANNDOKUMENTASJON".

2. Rømningsplaner skal inneholde anvisning av tilgjengelige rømningsveier angitt ved grønne piler. Rømningsplaner skal være påtegnet plassering av brannteknisk utstyr så som brannmeldere (der brannalarmanlegg er montert), håndslukkeutstyr og brannslanger. Brannsentralens plassering skal være tydelig markert på tegningen. Likeledes skal eventuelle ekstra branntablåer og åpningsordninger/ startordninger for ekstra røkluker/brannventilasjon være godkjent og tydelig merket på tegningene. Rømningsplaner skal være tydelige og oversiktlige. Alle rømningsveier skal være inntegnet i samsvar med rømningsveiene i bygget og i samsvar med dørenes låsretning.

3. Det skal levers branntekniske oversiktsplaner. Disse skal være tydelig fargelagt og angi branncelleindelingen i bygget der dette er angitt på tegningene. REI-M 120 (A 120) -vegg skal angis med bred stiplet rødt, EI-60 (A 60) -vegg med rødt, EI-60 (B 60) -vegg med smalt rødt og EI-30 (B 30) -vegg med blå farge. Brannteknisk oversiktsplan skal også i klartekst angi brannklasse på dører og om disse er selvlukkende (angis med C bak betegnelsen). Dersom alle dører har samme brannklasse, kan dette angis i eget tekstfelt (eks.: Alle dører er brannklasse EI-30 (B 30) bortsett fra der annet er angitt.

4. Alle rømningsplaner og branntekniske oversiktsplaner skal være tegnet som "X-ref-filer" i AutoCad og i h.h.t. til Eiendomsforvaltningens tegningsstandard. Planene skal i tillegg til papirkopier også leveres i digital form.
   Papirkopier skal leveres i A4 format.

5. Branndokumentasjonen skal inneholde en situasjonsplan (oversiktsplan) over bygningen og omkringliggende områder som angir eventuelle kjøremuligheter for brannvesenet, samt hvor de nærmeste brannkummer er plassert.

6. Det skal kunne dokumenteres at brukeren av bygget har ivaretatt kap. 2 i "Forskrifter om forebyggende tiltak og brannsyn: Organisering og drift i særskilte brannobjekter" på en tilfredsstillende måte.

7. Når en bygning bygges om eller bygges på, skal eksisterende dokumentasjon benyttes og oppgraderes.

8. Mal for sidene i branndokumentasjonspermen ligger under katalogen "hjelpedokumenter\branndokumentasjon". Permen bygges opp iht. dokument "011 Innholdsfortegnelse.doc"

Ab2-1.6 AUTOCAD TEGNINGER (Innhold)

Bærum kommune har som mål å lagre alle tegninger av kommunalt eide bygg på DWG format (AutoCad sitt filformat). For å få en enhetlig lagringsprosedyre skal kravspesifikasjonen etterkommes av eksterne arkitekter og konsulenter.

Vedlagt kravspesifikasjon vedr. AutoCad tegninger rev. dato 10. april 2000.

GENERELT.

Alle digitale tegninger som Bærum kommune skal leveres på AutoCad-formatet DWG. For å få en enhetlig og effektiv kvalitetssikring og lagringsprosedyre skal vår kravspesifikasjon etterkommes av eksterne konsulenter og arkitekter.

For å etablere et entydig tegningsarkiv vil Eiendomsforvaltningen at det kun skal finnes én editerbar utgave av arkitekttegningen. Etaten vil også organisere tegningsarkivet slik at arkitekttegninger og fagdisipliner er representert med hver sin tegningsfil på disken. Eiendomsforvaltningen har valgt å organisere sitt tegningsarkiv ved bruk av AutoCad-kommandoen "Eksterne referanser".

Hver av fagdisiplintegningene skal om mulig ha tilkoblet arkitekttegnings-filen som ekstern referanse. På denne måten vil enhver endring i arkitektgrunnlaget gjenspeile seg på den enkelte fagdisiplintegningen.

DAK-SYSTEM.

1. For å bibeholde en fornuftig og enhetlig tegningsmasse, søkes det å benytte markedsstandarder i valg av programvare. Bærum kommune har valgt å benytte AutoCad (DWG, som format) til tegningsunderlaget. D.v.s. at alle tegningsfiler fra eksterne arkitekter og konsulenter skal leveres på et DWG format som inneholder alle lag-, linje- og fargestrukturer som det henvises til i standarder eller er krav i denne kravspesifikasjonen. Av hensyn til enklest mulig håndtering ønskes det at tilbyder arbeider på samme system og versjonnummer som Bærum kommune benytter, for tiden AutoCad 14 og Point arkitekt versjon 5.

FILNAVN.

Leverandør (FAG)
A: B: E: G: V: R:	Arkitekt Bygg Elektro Geoteknisk VVS Rømningsveier

1	2	3	4	5	6	7	8	9	-
F	D	V	L	O	E	N	R	LNR	DWG

Kode	Antall tegn	Beskrivelse
FDV	3	FDV nummer
L	1	Fag
O	1	Områdekode
E	1	Etasje, snitt, fasade, detalj
NR	2	Kode for tegningstype/løpenummer
LNR	-	Nummerering (Win.95/NT)
DWG	3	Suffix

Se detaljert beskrivelse av filnavnkoder.

Eksempel: 316E21PF.DWG (Plantegning for føringsveier)

Se figur som gir eksempel:

TEGNINGSTEKNISK.

2. Tegningene skal bygges opp ved bruk av lagstruktur i henhold til gjeldende standarder.

3. Avvik i arkitekttegningen kommenteres på laget "REDMARK" i konsulenttegningen. Endringer/justeringer av arkitektunderlag for tilpasning til egen fagdisiplin skal avtales med Bærum kommune.

4. Alle linjer/blokker skal ha bylayer-egenskaper. Det vil si at det er laget som skal ha definert farge og linjetype ikke streken/blokken.

5. Tegningene tegnes i målestokk 1:1, d.v.s. bygningsdelene/objektene tegnes i sanne/riktige størrelser (målestokk 1:1), mens tekst, tittelfelt, format m.m. tilpasses den skala som tegningen skal plottes i (f.eks. 1:100). Vi ønsker at ramme og tittelfelt skal tilpasses en målestokk på 1:100

   OBS! Variabelen DIMASO = 1

6. Målsettingen skal være etter Norsk Standard, være i mm og ingen desimaler.

7. Tegningens origo (og innsettingspunkt) skal være <0,0,0> i koordinatsystemet World. Konsulentene må derfor ikke foreta endringer som forandrer dette.

8. De ulike fagdisipliner skal ha arkitekttegning kun som Xref (jfr. veiledning) med innsettingspunkt 0,0,0 i World, skalering 1 og rotasjon 0.
   Ingen fagdisiplinfiler skal inneholde arkitektfilen som ueksplodert- eller eksplodert blokk.

9. Alle tegninger skal leveres med tittelfelt og ramme i modelspace.
   Tittelfelt skal suppleres med FDV-nummer før tegningsoverdragelse. Ved overlevering av tegningsfiler skal de være navngitt i henhold til Bærum kommunes filnavnstruktur:

10. Bærum kommune garanterer ikke at utsendte tegningsfiler til enhver tid er oppdaterte og kvalitetssikret i henhold til Bærum kommunes krav.

11. Det skal leveres rømningsplaner som er dakket etter Bærum kommunes standard for rømningsplaner. Dersom konsulenten ikke har kapasitet/kompetanse til dette kan Eiendomsforvaltningen på oppfordring anbefale et konsulentfirma som er godt kjent med våre krav til rømningsplaner.

    Arkitekttegningen skal hentes inn som en ekstern referanse. Selve rømningsplanen skal tegnes på egne lag i paperspace. Ved å hente inn filen "Rømningsmal.dwg", som er Bærum kommunes standard fil for rømningsplaner og benytte denne som en prototypetegning, vil man få inn riktige symboler og tittelfelt.

12. Ved overlevering skal leveres tegninger som følger:
    2 sett papirkopier, ett i A4 og ett i A3. Tegningene skal være plottet i riktige farger. Filene skal sendes DAK-kontoret i Eiendomsforvaltningen for godkjenning.

SENDING AV UNDERLAG.

13. Det skal leveres tegninger og tegningsliste som følger:

    • ett sett papirkopier som leveres brettet til driftspersonalet på stedet.
    • Tegningsfilene leveres Eiendomsforvaltningen på disketter, CD eller via e-mail for kontroll. (For tegninger leveres kun AutoCad DWG-format)
    • Tegningene skal føres inn på tegningslisten der det må fremkomme både filnavn og tegningsnummer dersom disse er forskjellige.
    • Hver tegningsfil skal inneholde kun én tegning. Hver papirtegning skal ha kun én korresponderende fil i tegningsarkivet.

14. Dersom det er behov for komprimering, skal det benyttes komprimeringsprogram for dette. Pr. i dag brukes pakkeprogrammet Winzip.

SIKKERHET.

15. Det er arkitekten og konsulentens ansvar å ta nødvendige sikkerhetskopier av tegningene m.m. Backup rutinene skal være av et slikt omfang at framdriften ikke forsinkes p.g.a. datahavari, brann, innbrudd o.s.v.

16. Tilbyder skal i en periode på 10 år etter at arbeidet er utført, beholde elektroniske kopier av alle leverte tegninger. Bærum kommune kan, i denne perioden, be om dette underlaget vederlagsfritt.

17. Arkitekter og konsulenter skal forsikre seg mot at alt levert materiale, til Bærum kommune, er virusfritt.

18. På forespørsel fra Bærum kommune, skal tilbyder legge fram en skriftlig dokumentasjon vedr. sine viruskontroll rutiner.

EIENDOMSRETTEN TIL TEGNINGENE.

19. Bærum kommune har hele eiendomsretten til tegningene og det elektroniske DAK underlaget som leveres. Tilbyderne kan ikke benytte dette underlaget i annen sammenheng.

FILNAVN – oversikt over koder

Filnavnkonvensjonen beskriver de 8 første tegnene i filnavnet.

Plasser nummer:	1	2	3	4	5	6	7	8
tilsv. kode:	F	D	V	L	O	E	N	R	DWG

Beskrivelse av kodene:

Kode	Antall tegn	Beskrivelse
FDV L O E NR LNR DWG	3 1 1 1 2 - 3	FDV nummer Fag (Leverandør) Kode for Område / delområde Kode for Etasje, Snitt, Fasade, Detalj Kode for tegningstype Nummerering/løpenummer Suffix

Beskrivelse av tegn. 1, 2 og 3:

1	2	3	4	5	6	7	8
F	D	V	L	O	E	N	R	DWG

FDV nummer for Bygningsmassen

Ved FDV nummer <= 999 benyttes tallene fra 000-999 Ved FDV nummer > 999 benyttes følgende koder:

A = 10 B = 11 C = 12 D = 13

Eksempel: Er FDV nummeret 1035, er koden A35
Er FDV nummeret 1167, er koden B67

Beskrivelse av tegn. 4:

1	2	3	4	5	6	7	8
F	D	V	L	O	E	N	R	DWG

Fag (Leverandør)

L

=

A B E V R G

Arkitekt Bygg Elektro VVS Rømningsplaner Geoteknikk

Beskrivelse av tegn. 5:

1	2	3	4	5	6	7	8
F	D	V	L	O	E	N	R	DWG

Kode for Område / delområde:

O

=

1-9 og A-Z, hvorav S og U er forbeholdt Situasjonsplan og Utomhusplan. "_", "Underscore" brukes når områdekode ikke skal benyttes.

Beskrivelse av tegn. 6:

1	2	3	4	5	6	7	8
F	D	V	L	O	E	N	R	DWG

Koder for Etasjeplan, Snitt, Fasade, Detalj

Etasjeplan:

E

=

T L 9 8 2 1 0 U V W X Y G A M N

Takplan Loftsplan 9. etg .. 2. etg. 1. etg. Kjeller Underetg. 2. underetg... .. .. 5. underetg. Fundament Alle etasjer Mezzanin-etg. Nivå mellom 2 etg.

Se beskrivelse for NR, tegn 7 og 8

Snitt:

E

=

S

Snitt tegning

NR =

AB EF A_*) C_ Osv

For snittene A, B og C For snittene E og F For snittet A *)"underscore" For snittet C

Fasade

E

=

F

Fasadetegning

NR =

Fortløpende nummer; 01 - 99

Detalj:

E

=

D

Detaljtegning

NR =

Fortløpende nummer; 01 - 99

BESKRIVELSE OM TEGNING MED AUTOCAD

For å etablere et entydig tegningsarkiv vil Eiendomsforvaltningen at det kun skal finnes én editerbar utgave av arkitekttegningen. Etaten vil også å organisere tegningsarkivet slik at arkitekttegninger og fagdisipliner er representert med hver sin tegningsfil på disken. Eiendomsforvaltningen har valgt å organisere sitt tegningsarkiv ved bruk av AutoCad-kommandoen "Eksterne referanser". Dette stiller visse krav til eksterne arkitekter og konsulenter og andre som utfører tegningsarbeid for etaten. Denne brukerveiledningen skal supplere "KRAVSPESIFIKASJON VEDR. AutoCad-tegninger".

Vær oppmerksom på følgende: Forklaring:

Sjekk "Base-point"	Base-point (AutoCad-kommando BASE) settes til 0,0,0 (default). Dette letter arbeidet med tilkobling (XREF; Attach) og frakobling XREF; Detach) av eksterne referanser.
Sjekk limits.	Settes lik tegningsrammenes utstrekning for dagens plotrutiners skyld. Har også betydning for automatisk plassering av tittelfelt i Point.
Sjekk rammetype.	Jfr. krav til eksterne konsulenter om overlapping av arkitekttegningens tegningsrammer, bør rammen være i en kopierbar forfatning; helst en standardramme. Default innsettingspunkt for denne rammen er 0,0,0.
Ikke legg tegningsentiteter eller blokker på lag "0"	Alle lag er frysbare eller avskrubare i en referansefil, unntatt lag "0", som ikke er individuelt identifiserbart, men smelter sammen med laget i gjeldende tegning (hovedtegning).
Overhold Points lagstruktur.	Dette kravet påvirker ikke bruken av Xref direkte, men fleksibiliteten og lesbarhet øker i de eksterne referansene (se bilag). Ligger f.eks. arkitekttegningens tittelfelt og ramme på point-lag A812, er dette laget lett identifiserbart og avslåbart inne i f.eks. elektrotegningen som har arkitekttegningen som komposittfil.
Sjekk tegnlengde på blokker, lag, linjetyper og dimension-styles.	Max tegnlengde på navngitte objekter i AutoCad er 31 tegn, hvilket medfører at alle navn i en fil som skal benyttes som ekstern referanse må omdøpes hvis de overstiger 22 tegn. (Som komposittfil får alle navngitte objekter i den refererte tegningen et prefiks bestående av det refererte filnavnet (komposittfilens navn) og en pipe (|); d.v.s. max 9 tegn [9 + 22 = 31]). Objektnavnene blir lange ved bruk av enkelte applikasjoner, og blir ofte for lange hvis en binder eksterne referanser med XREF -Bind.
Ikke kommentarer i Paperspace.	Ikke baser kommunikasjon med ekstern konsulent på kommentarer i paperspace; Ved Xref lastes kun innholdet i modelspace. (Bruk lag REDMARK i modelspace)
Systemvariablen "VISRETAIN" settes til "1" i gjeldende fagdisiplintegning. "Visretain" settes til 0 i ark. tegn.	Hvis VISRETAIN=1 vil gjeldende tegnings laginnstillinger overstyre lagdefinisjonen i Xref (komposittfilen). Dette er aktuelt når hovedregelen er at arkitekttegningen får ulike lagoppsett avhengig av om den er komposittfil i en disiplinfil, eller om den skal editeres og plottes som hovedtegning.
Filnavn.	Filnavn på den nye hovedfilen med fagdisiplin skal referere til den refererte arkitektfilen (komposittfilen). Filnavnene er ulike, med unntak av de 3 første siffer, som indikerer FDV-nr. (og filtypen DWG). (Se vedlegg). Vær forberedt på at en før eller senere får hovedtegninger som har koblet flere arkitekttegninger som komposittfiler. I så fall må filnavnstrukturen justeres.
Ikke knytt ekstern referanse med Xref-Bind.	Ved XREF-Bind bindes xref'en permanent til tegningen, og en mister den automatiske oppdateringen av komposittegningen i hovedtegningen (disiplinfilen). (Jfr. Problemet med lange navn i AutoCad). Det er kun aktuelt å knytte fast Xref'er med bind for arkivering og intern dokumentasjon.
Purge xref-path	Søkesti til Xref skal kun inneholde filnavn (ikke stasjon og kataloger)! Dersom søkestien ("path") til Xref'ene kun inneholder filnavnet til Xref'en vil AutoCad søke på samme tegningskatalog som hovedtegningen ligger på. Forutsatt at hovedtegninger og eksternt referert tegning ligger på samme tegningskatalog, vil en tegning med kun filnavn som Xref-path hente opp eksterne referanser uten at en må editere Xref-path'en.
Xref - PATH skal beskrive søkesti som er lik Xref'ens navn, og ikke lang søkestreng til directory hvor Xref'en ligger	Eiendomsforvaltningen legger alle hovedtegninger med fagdisiplin og arkitekttegning (som både opptrer som komposittegning i fagdisiplinen og selvstendig hovedtegning) på samme prosjekt på disken (dvs. samme directory). Path'en skal derfor være slik at den ikke må editeres ved tegningsutveksling. Vær obs på at kobling av Xref'er ved hjelp av dialogboks etterlater lang path-streng. Denne søkestien må editeres før overlevering.
Xref'en skal ikke døpes om.	Ganske innlysende, men bør spesifiseres for at konsulenter ikke skal døpe om referansefilen når filbetegnelsen er lik navnet på konsulentens egne blokker som skal brukes i disiplintegningen.
Ikke legg entiteter eller blokker på lag "0".	Lag "0" skal kun benyttes til tegning av entiteter en benytter i blokker; ellers ikke.
Xref settes inn i basepoint 0,0,0 i UCS'en World.	Forenkler prosedyren for frakobling og gjeninnkobling av eksterne referanser. Rutinen blir at en kan sette inn alle filer en ønsker i 0,0,0 (i AutoCads koordinatsystem World) uten å tenke på ytterligere justering av disiplin i forhold til arkitektunderlag.
Tegningsramme i gjeldende fagdisiplinfil skal overlappe eksternt referert arkitekttegning.	Unngår rammelinjer som er forskjøvet i forhold til hverandre ved utplotting av både hovedtegning (fagdisiplin) og komposittegning (Xref). Det bør være ramme på fagdisiplintegning hvis en skal plotte ut fagdisiplin med Xref avskrudd. Hvis en ikke hadde vært avhengig av å plotte ut to tittelfelt samtidig var dette kravet unødvendig.
Fagdisiplinens tittelfelt skal plasseres slik at arkitekttegningens tittelfelt på eksternt referert tegning ikke overlappes.	Nødvendig så lenge en ikke baserer seg på å skru av lag med arkitektunderlagets tittelfelt og ramme ved utplot. Med AutoCad-variabelen VISRETAIN avskrudd har en dessuten muligheten til å ha arkitektunderlagets tittelfelt og ramme konstant avskrudd i disiplinfilen uten å tenke på konsekvenser for Viewer eller plot. Det siste alternativet setter eksterne konsulenter friere i forhold til interne rutiner for tegning av tittelfelt og rammer. Hvis det siste alternativet er aktuelt, pålegges eksterne konsulenter å kontrollere at limits=tegningsrammens utstrekning.
Alle fagdisipliner skal benytte lagnavn med disiplinkode som første tegn.	Eiendomsforvaltningen spesifiserer kode ut fra aktuelle. Eiendomsforvaltningen spesifiserer evt. også lagstruktur.
Tegningsgrensene (limits) settes lik tegningsrammens utstrekning.	Forutsatt at Eiendomsforvaltningen ønsker å beholde dagens rutiner for utplot.

Ab2-1.7 DRIFTSKONTROLL OG REGULERINGSAUTOMATIKK (Innhold)

GENERELT.

1. Hensikten med denne beskrivelsen er at kommunens driftskontrollanlegg utføres med en gjenkjennbar standard og likeverdig kvalitet som sikrer at Bærum kommunes driftspersonell raskt kan sette seg inn i respektive anlegg.

2. Beskrivelsen omfatter de generelle tekniske krav til oppbygning av driftskontrollanlegg, hvor det bl.a. stilles krav til det grafiske brukergrensesnitt mann / maskin, energioppfølgingssystem, historikk, logging, kommunikasjon, prosesstyring mm., samt ønsket dokumentasjon.

3. Den enkelte leverandør har funksjonsansvar for sin egen leveranse. Der hvor flere leverandører samarbeider / leverer til integrerte systemer som ventilasjon-, rør-, elektro-, og automasjon har automatikkentreprenøren koordinerings-, funksjons-, uttestings- og igangkjørings ansvar.

4. Er det til leveransen valgt hoved- eller totalentreprenør er det dennes ansvar at kravene i denne beskrivelsen oppfylles. Hovedentreprenøren er i slike tilfelle også ansvarlig overfor byggherren for underentreprenørers- og installatørens delleveranser, og for disses garanti og funksjonsansvar, og at det samlede anlegg fungerer tilfredsstillende. Avvik i fra denne post skal dokumenteres særskilt i kontrakt.

5. Anlegget skal prosjekteres i hht. de enhver tids gjeldende forskrifter og myndighetskrav og disses siste revisjoner. Utstyr og materiell som er godkjenningspliktig skal være CE-merket og tilfredsstille alle relevante EMC-direktiver, samt IEC/EN standarder som for eksempel NEK60898 for automat-sikringer og EN 60439-1 for fordelinger. Samsvarserklæring skal leveres som en del av FDV-dokumentasjonen.

FORDELINGER FOR BYGNINGSDRIFT (AUTOMATIKKTAVLE).

6. Følgende ekstrautstyr skal alltid leveres pr. fordeling i tillegg til spesifikk systembeskrivelse:

• Lysrør med dørbryter i hvert tavlefelt kobles til stikkontaktkurs.
  
• 1 stk 16A kurssikring for lys.
  
• 1 stk 16A kurssikring reserve.
  
• 1 stk dobbel stikkontakt m/jord på egen kurssikring for bærbar PC etc.

• 1 stk jordfeilindikering.
  
• 1 stk lastbryter som hovedbryter for å legge det enkelte system spenningsløst.
  
• Rekkeklemmer for overstyring av ventilasjonsaggregat fra sentralt plassert(e) brannbryter(e).
  
• Rekkeklemmer i styrestrømkrets for servicebryter(e).
  
• Sylinderlås (OLU) i hver dør, og dørhåndtak for lukking. ("Nøkkelhåndtak ikke tillatt").
  
• Hulltaking i skap skal være utført før innmontasje av elektrisk utstyr.
  
• PG-nippel eller gummimembran for alle kabler.
  
• 1 stk skjemalomme festet med skruer.
  
• 1 stk plastikk lomme for kursfortegnelse.
  
• Tilbud på montasje av overspenningsvern (opsjon):
  
• 1 stk overspenningsvern.

7. Fordelingen(e) skal være tilpasset for montasje på vegg eller frittstående på gulv. Skapet skal arrangeres etter Bærum Kommunes standard layout for automatikktavler og skal bygges med eget vertikalt kabelfelt som gir adgang til kabling fra både bunn og topp. Der hvor flere systemer er samlet bygges om nødvendig i tillegg eget inntaksfelt for hovedkabler og effektbrytere for fordeling til systemene. Tegning av fordelingens layout skal være i henhold til standard prinsippskisse (se arr. tegning). Ved avvik forelegges arrangementstegning konsulent / byggherre for godkjenning.

8. Skapet deles i nødvendig antall moduler for å sikre inntransport. Automatikkentreprenøren har ansvaret for inntransport av tavle.

9. Skapene skal standard utføres med minimum kapslingsgrad IP42 eller bedre hvis ikke annet er angitt for den enkelte fordeling. Skapene skal ha sidehengslede tette dører, godt falset og avstivet og med pakning mellom dør og skap. Skapdør skal ha eget håndtak for lukking, og sylinderlås (OLU) for låsing av dør. Skapene kan utføres i stål eller aluminium og leveres lakkert i standard grå (RAL7032) dersom ikke annet er angitt for den enkelte fordeling. Skap for montasje på gulv skal leveres med 100mm sokkel. Dersom skapets bredde er over 800mm brukes todelt dør.

10. Dersom skap må deles i seksjoner for inntransport skal de forskjellige seksjoner være forberedt for enkel sammenkobling av ledninger med solide multiplugger, og lasker for strømskinner. Det forutsettes at seksjonene merkes godt slik at feil montasje unngås. Skapet skal ha vært sammenkoblet og funksjonstestet på fabrikk før remontering på byggeplass. Sammenkoblingspunkter skal tegnes inn på styre- og hovedstrømskjemaer. Nødvendig paknings-, montasjemateriell, og montasjeanvisning må følge skapet dersom dette ikke monteres på stedet av tavleleverandør.

11. Tavlens innvendige temperatur i topp av skap skal ikke overstige 40°C. Dersom entreprenør anser at det er fare for overtemperatur på grunn av tavlens plassering, eller interne belastning må entreprenør montere intern kjølevifte som sirkulerer innvendig luft i fordeling for nedkjøling. Fordelingen skal ikke ha rister mot rom. Dersom rommet fordelingen står i kan anta så høy temperatur at dette krav ikke kan følges kontaktes RIV/RIE om tilkobling til kanal for kjøleluft.

12. Fordelinger skal dimensjoneres for ca 25% utvidelse.

LAYOUT TAVLEFRONT.

13. Tavlefront (dør) utstyres med systembilde.

14. Dioder skal monteres i systembildet. Grønne dioder for drift skal monteres for alle motordrifter og hastigheter. Røde dioder for feil skal monteres for alle alarmer. Det skal være vender / impulsknapp for diodetest i tavlefront.

15. Vendere skal leveres med dobbelt signalkontaktsett slik at posisjon kan leses fra driftskontrollanlegg. Vendere monteres under tilhørende systembilde.

16. Dersom det leveres grafisk display med systembilde som inneholder alle beskrevne drifts- og alarmindikeringer for anlegget, kan konvensjonelt systembilde og dioder utgå. Vendere for drift, og alarmreset kan ikke utgå.

17. Betjeningstablå og ev. instrumenter skal monteres i tavlefront under tilhørende systembilde (blindskjema). Ev. kan betjeningstablået være en del av undersentralen.

18. Betjeningsvendere for AUTO, AV, PÅ kan ikke erstattes av digital instrumentering.

19. Når tavle er plassert i rom med alminnelig ferdsel skal instrumenter, betjeningsutstyr og vendere monteres bak dør på hengslet montasjeplate. Dør utstyres med glassfelt i laminert glass og aluminiumsramme el. lign. for inspeksjon. Pleksiglass montert med gummipakning er ikke tillatt.

Arrangement et enkelt system

Arrangement 2 systemer

Arrangement flere systemer

SPENNING, INTERNT OPPLEGG I FORDELING.

20. Anleggenes spenning beskrives spesielt for det enkelte prosjekt, normalt IT 230 V eller TNC-S 400 V.

21. Det skal være plassert en jordingsskinne i tavle som har minimum samme antall tilkoblings-punkter som det er kabel inn.

22. Dører, montasjeplater, montasjeskinner, stativer, og utstyr med stålkapsling skal innbyrdes potensial- jordes for å unngå spenningspotensialer i tavle.

23. Det er ønskelig å unngå unødige koblingspunkter i hovedstrømskretsen. Alle utgående kabler med tverrsnitt større enn 16mm², skal derfor kobles direkte til kontaktor / sikring uten bruk av rekkeklemmer. Det forutsettes at tavlens standardarrangement for tilkobling tillater dette.

24. Rekkeklemmelister og tilkoblingspunkter deles opp i de forskjellige spenningsarter som tavlen inneholder og merkes fortløpende etter følgende prinsipp:

    • X01 – hovedstrøm 230 / 400 VAC
      
    • X02 – styrestrøm 230 V
      
    • X03 – brannbrytere styrestrøm 230V
      
    • X03 – styrestrøm 24 VAC
      
    • X04 – styrestrøm 24 VDC
      
    • X09 – kommunikasjon

25. ISO-fargekode kan med fordel benyttes, men intet krav.
    Alle flertrådige ledninger påmonteres endehylser.
    Det kreves ikke intern ledningsmerking.

26. Styrestrømledninger skal være minimum 0,75mm² og påføres endehylser.
    Interne hovedstrømledninger dimensjoneres etter forskriftenes krav.

27. Kommunikasjonskabel i fordeling skal være skjermet og forbundet til jord i ett punkt, og forlagt slik at kommunikasjon ikke påvirkes av intern elektrisk støy. Særlige støygeneratorer er frekvensomformere, triacer og lignende. Det skal monteres rekkeklemme / termineringsboks for hver inngående kommunikasjonskabel.

28. Kabelkanaler skal dimensjoneres slik at det er minimum 30% ledig plass.

KRAFT-, FORSYNING OG FORDELING, SELEKTIVITET, SIKRINGER, VERN, RELEER, KONTAKTORER.

29. Til fordelingen vil el-entreprenør legge frem 1 sett stigekabel. Kabelstørrelse skal oppgis av RIE. Hvis kabelstørrelse(r) ikke er spesielt angitt skal det for anbudet antas kabeldimmensjon på 4x50mm² Al.

30. Det skal leveres last- eller effektbryter til inntaket for hver fordeling (eller hvert system) for tilførselskabel.

31. For fordelingene skal standard ferdig kabelinnføring (gummimembran eller PG-nippler) monteres direkte i skaptopp over kabelfelt. I bunn monteres plate av samme størrelse, slik at kabelinnføring kan flyttes mellom topp / bunn.

    Det er ikke tillatt å bore eller skjære hull i fordeling uten å dekke til innvendige komponenter.

32. Automatsikringer / effektbrytere i fordelingen må dimensjoneres slik at selektivitet oppnås, også i forhold til foranstående anlegg. Automatikkleverandør er ansvarlig for å skaffe nødvendig informasjon for dimensjonering av tavle.

33. For sikring av hovedstrømkurser benyttes flerpolte automatsikringer opp til 63A, og for større effekter benyttes effektbrytere.

34. De til enhver tids gjeldende forskrifter for elektriske anlegg skal følges.

35. For samtlige motorinstallasjoner skal det utføres målinger i hht. prøveskjema for motorer. Før overtagelse av anleggene skal automatikkentreprenør kontrollere at dimensjonering og innstilling av alle vern er korrekt.

36. Ved frekvensstyrte motorer benyttes frekvensomformerens vern. Det skal leveres potensialfrie drift- og feilsignal fra frekvensomformer til releer i tavler. Nødvendige hjelpereleer medregnes.

37. Motorer (pumper) med innebygd frekvensomformer skal leveres komplett med nødvendig utstyr for å kunne startes og stoppes fra SD-anlegg.

38. Det skal monteres jordfeil-, vern, og overvåkning med feilindikering i tavlefront og potensialfritt signal til digital inngang på undersentral.

39. Benyttelse av overspenningsvern vurderes opp mot stedsplassering i Bærum kommune og hvor utsatt området er for overspenninger / lynnedslag. Det skal medtas pris for montasje av overspenningsvern i fordelinger.

40. Kontaktorer og releer skal være av anerkjent og ens fabrikat og skal aldri belastes med mer enn 85 % av utstyrets påstemplede merkestrøm.

41. Alle en-hastighet motorer for kontinuerlig drift startes direkte med mindre annet er angitt eller det stedlige elverks tilsyn har spesielle krav.
    Alle to-hastighet motordrifter startes i redusert hastighet, før omkobling til hel hastighet etter ett minutt.

MERKING AV KOMPONENTER I FORDELING.

42. All merking på graverte skilt, merker, eventuelle tekster i grafiske display skal være på norsk.

43. Alle komponenter skal merkes med graverte skilt, montert på merkeskinne, eller på montasjeplate slik at merking ikke forsvinner ved utskifting og service. Det er derfor ikke tillatt å merke direkte på komponent eller lokk til kabelkanal. Ledninger til komponenter og utstyr skal kunne frakobles uten at merkeskinne må demonteres.

44. Farge på graverte skilt dersom RIE ikke innfører annet:

    • Frontmontert utstyr og vendere på fordeling hvitt skilt svart tekst
      
    • Uprioritert kurs hvitt skilt svart tekst
      
    • Prioritert kurs gult skilt svart tekst
      
    • Jordskinne / rekkeklemmer gul/grønn
      
    • Null-leder / rekkeklemmer lyseblå
      
    • Samleskinne L1– svart, L2 –hvit, L3-brun

DOKUMENTASJON.

45. Dokumentasjon som skal medfølge fordeling, skal være som bygget, korrigert etter idriftsettelse av anlegg og inneholde:

    • Dokumentasjonsoversikt.
      
    • Samsvarsærklæring og testprotokoll fra tavlebygger.
      
    • Komponentspesifikasjon.
      
    • Kursfortegnelse.
      
    • Systembilde.
      
    • Arrangementstegning innvendig og utvendig av fordeling.
      
    • Kabel og koblingstabell dersom dette ikke fremgår av hoved og styrestrømskjema.
      
    • Hoved- og styrestrømskjema.
      
    • Programutskrift programmerbart utstyr (undersentral / frekvensomformer).
      
    • Igangkjøringsprotokoll med innstilte verdier. (motorvern, temperaturer).
      

    Dokumentasjonen skal inngå som en del av den samlede FDV-dokumentasjon.

46. Strømløpsskjema skal tegnes i koblingsriktig form med hoved- og styrestrømskjema. Alle tilkoblingspunkter skal merkes med klemmenummer. Hovedstrømskjema skal inneholde informasjon om sikringsstørrelse, effekt, merkestrøm, og kabelnummer.

47. Styrestrømskjema skal vise intern og ekstern ledningsføring til komponenter, vise tilkoblingspunkter, koblingsreferanser / strømveier, klartekst for funksjon angis på inn- og utganger til undersentraler, kontaktorer, releer og rekkeklemmer. Tilsvarende merkes alle eksterne komponenter med klartekst, type og systemnummer.

TEKNISKE BESTEMMELSER OG KRAV TIL EKSTERNT ELEKTROUTSTYR.

48. For drift av anlegg utenom ordinær driftstid skal det leveres impulsbryter med driftsdiode eller korttidsur ("eggekoker"). Utstyret skal merkes med gravert tekst slik at det er lett forståelig for bruker å betjene.

49. Driftstid ved impuls skal kunne stilles av operatør fra driftskontrollanlegg. Utstyret skal passe i standard veggboks for skjult installasjon hvis ikke annet er spesielt nevnt av RIE.

50. Utstyret skal aldri belastes høyere enn 90% av nominell påstemplet merkestrøm.

51. Utstyret skal programmeres av entreprenør / leverandør og overleveres ferdig idriftsatt. Frekvensomformere skal programmeres slik at anlegg starter automatisk etter spenningsbrudd eller kortvarig "spenningsdipp."
    Det skal utarbeides en "kort" betjeningsanvisning som på en lettfattelig måte forklarer hvordan frekvensomformeren innstilles og tilbakestilles etter alarm, og hvilke parametere som eventuelt bør kontrolleres. Denne kortversjon av betjeningsanvisning lamineres i plast og henges opp ved frekvensomformer.

52. Alt utstyr skal merkes med gravert skilt iht. Bærum kommunes merkesystem. Skilt skal ikke monteres på komponenters deksler, lokk, eller enheter som blir demontert eller fjernet ved service og ettersyn. Normalt skal skilt festes ved siden av komponent godt synlig fra normalt inspeksjonssted. Står komponent plassert bak vegg / inne i aggregat skal det graveres to skilt, hvorav det ene plasseres utenfor på vegg / aggregat hvor komponent er plassert for å indikere bakenforliggende komponent. Det andre skilt plasseres slik som angitt foran.

HOVEDSENTRAL GENERELT.

53. Maskinvaren skal være av anerkjent fabrikat og skal ha god kapasitet / ytelse tilpasset operativsystem og sentralt driftskontroll-program.

54. Alle datalogger skal være på OLE2 format (åpen database for import / eksport til / fra andre programmer).

55. Alle logger skal være aktivert / satt i drift ved overlevering. Software for programmering av undersentraler skal være en integrert del av driftskontroll-programmet eller ligge separat som eget program på PC. Alle aksesskoder / passord til all programvare skal være en del av leveransen. Nødvendige program for å kunne lage / endre systembilder og dynamisere disse skal tilbys dersom disse ikke er en del av leveransen.

56. Når driftskontroll-programmet med undersentraler, og kommunikasjons-konfigurasjoner er idriftsatt skal det brennes en CD-rom av anleggets programmer og konfigurasjon slik at driftskontroll-programmet raskt kan gjenopprettes dersom PC skulle havarere. Backupløsning, enten CD-rom eller konvensjonell, skal testes før anlegg overtas.

SYSTEMLØSNINGER GENERELT.

57. Bærum kommune har valgt ikke å spesifisere noe spesiell kommunikasjonsprotokoll eller utstyrsleverandør, men stiller krav til at leverandøren kan oppfylle beskrivelsens krav til funksjoner og programmer.

58. Med hensyn til kommunikasjon må krav om overordnet kommunikasjon på Ethernett / TCP/IP / Internett / pcAnywhere kunne oppfylles.

59. Det vil foretrekkes at automatikkentreprenøren leverer utstyr og driftskontroll-program av samme fabrikat. Dersom det leveres driftskontroll-program og undersentraler av forskjellig fabrikat må det dokumenteres at kommunikasjonsprotokoll og program utvikles, slik at en oppgradering av programvare for driftskontrollanlegget eller utskifting av undersentral i forbindelse med service ikke forringer anleggets kvalitet med hensyn til funksjonalitet og kommunikasjon.

60. Det vil kreves at sammensatt utstyr skal ha samme funksjonalitet som utstyr fra en enkelt leverandør med hensyn til parametrering av undersentral, settpunkter, ursynkroniserng, historikk, fjernservice via modem, mm.

HOVEDSENTRAL / OPERATØRSENTRAL MASKINVARE.

61. Hovedsentral skal bestå av alle nødvendige komponenter og programvare som er nødvendig for å få det beskrevne system til å fungere etter beskrivelsens intensjoner. Montasje av maskin med kommunikasjonskort, terminering av kabel, tilkobling av modem, installasjon og konfigurasjon av all levert software skal være med i prisen.

62. Dersom kommunikasjonsutstyr / modemer etc. ikke lar seg plassere / montere på vegg på en ryddig måte medtas et skap for dette utstyret.

63. Alle lisenser for all programvare og ferdig utfylte garantipapirer for utstyr, overleveres Byggherren som en del av FDV-dokumentasjonen ved overtakelsen.

64. Hovedsentral skal bestå av:

    • PC med nødv. komunikasjonsporter og kort, 2 harddisker, diskettstasjon, CD-rom brenner, lydkort tastatur og mus.
      
    • Lagringskapasitet for loggdata minimum 1 år.
      
    • Lagringskapasitet energidata minimum 5 år.
      
    • Fargeskjerm 17".
      
    • Fargeskriver.
      
    • Modem for fjernbetjening via PC Anywhere prises som tillegg ferdig installert.

65. Lokal arbeidsstasjon i nettverk
    Lokal operatørterminal / arbeidsstasjon skal kunne settes opp til å ha samme funksjonalitet som hovedsentralen. Den skal også kunne settes opp med kun betjening og overvåkning av de lokale anlegg. Aksess til deler eller hele systemet avgjøres av brukerens aksesskode og passord.

66. Fargeskriver leveres med:

    Skriver	HP-Deskjet eller tilsv. med separate svart og fargepatroner.
    Skriverhastighet	min. 8 sider pr. minutt.
    Blekk 2 patroner	Leveres med ekstra patroner 2 sort og 2 farge.
    Papir	Det leveres 1 eske papir A4 1000 ark.

OPERATIVSYSTEM.

67. Skal være Microsoft Windows norsk versjon.

GENERELL PROGRAMVARE

68. Følgende program skal prises separat som tillegg ferdig installert:

    Microsoft	Word Excel
    APAS Energiteknikk AS	3R Mini
    Tegneprogram	Programmer for tegning / redigering av systembilder.
    Kommunikasjon	PC-Anywhere.
    Personsøking	Program som sender tekstmelding til personsøker med tekst eller tekstmelding til mobiltelefon.

69. Programvare for driftskontrollanlegg
    Programmet kan bestå av et program med innebygget funksjonalitet for alle funksjoner, eller være sammensatt av flere programmer som til sammen utgjør driftskontrollanlegget. Krav til programvaren er at det fungerer godt i multitasking miljø under valgt operativsystem, slik at oppstart av et eller flere program (for eksempel programmeringsverktøy) ikke stopper driftskontrollanleggets funksjoner og kommunikasjon med undersentraler og andre arbeidsstasjoner.

FUNKSJONSBESKRIVELSER.

70. I det følgende er angitt en kortfattet beskrivelse av utstyr og funksjon som skal medregnes for de mest vanlige anleggstyper.

71. En mer detaljert beskrivelse der krav til brukergrensesnitt, utforming av systembilder etc. vil inngå i et tilleggsdokument som blir tilgjengelig fra juli 2000.

AGGREGAT MED VIFTER MED EN ELLER TO HASTIGHETER.

72. Start/stopp/hastighetsregulering
    Aggregat skal kunne startes/stoppes via tid/kalenderprogram.
    Aggregatet skal kunne startes (i hel hastighet) og stoppes fra "brannbryter" plassert ved brannsentral.
    Aggregat med to hastighetsvifter skal kunne kobles ned til redusert hastighet ved valgt utetemperatur.
    Aggregat med to hastighetsvifter skal kunne styres til redusert hastighet via tid/kalenderprogram.

73. I enkelte tilfelle vil følgende kunne være aktuelt:
    Aggregatet skal kunne startes via romtemperaturføler for frikjøling om sommeren.
    Aggregatet skal kunne gis en tidsbegrenset start via tablå plassert ute i bygget.
    Aggregatet skal kunne startes/stoppes via bevegelsesdetektor.
    Aggregatet skal kunne startes/stoppes via luftkvalitetsføler.

74. Temperaturregulering

    Alle aggregater skal utstyres med valgfri temperaturstyring:

    • Utekompensert tillufttemperatur.
      
    • Konstant avtrekkstemperatur og minimumsbegrenser i tilluften.

AGGREGAT MED FREKVENSREGULERTE VIFTER.

75. Start/stopp/hastighetsregulering
    Viftehastighet styres som følger:

    • Av luftmengdemåler plassert i utløpskon fra vifte hvis dette er mulig, eller fra luftmengdemåler plassert i hovedkanal eller i en grenkanal.
      
    • Ved VAV funksjoner skal viftehastighet styres av trykkfløler i kanal.

    Aggregat skal kunne startes/stoppes via tid/kalenderprogram.
    Aggregatet skal kunne startes og stoppes fra "brannbryter" plassert ved brannsentral.
    (aggregatet skal da ved oppstart gå i full hastighet.)
    Aggregat skal kunne redusere luftmengde som funksjon av utetemperatur.
    Aggregatet skal kunne ha redusert luftmengde styrt av kalender/tidsprogram.

    I enkelte tilfelle vil følgende kunne være aktuelt:
    Aggregatet skal kunne startes via romtemperaturføler for frikjøling om sommeren.
    Luftmengde styres da av utetemperaturen.
    Aggregatet skal kunne gis en tidsbegrenset start via tablå plassert ute i bygget.
    Luftmengde styres da som funksjon av utetemperaturen. (konf. ovennevnte)
    Aggregatet skal kunne startes/stoppes via bevegelsesdetektor.
    Luftmengde styres da av utetemperaturen.
    Aggregatet skal kunne startes/stoppes via luftkvalitetsføler.
    Luftmengde styres da av signalet fra luftkvalitetsføleren

76. Temperaturregulering
    Alle aggregater skal utstyres med valgfri temperaturstyring:

    • Utekompensert tillufttemperatur.
      
    • Konstant avtrekkstemperatur og minimumsbegrenser i tilluften.

77. Avtrekksvifter
    Mindre avtrekksvifter som har spesialfunksjoner skal normalt ikke tilkobles SD anlegget.

    Vifter som skal tilkobles SD anlegg er følgende:

    Toalettavtrekk
    Ventilasjon av fyrhus
    Ventilasjon av heismaskinrom

    Vifter som normalt ikke kobles via SD anlegg:

    Kjøkkenavtrekksvifter
    Separate vifter fra avtrekkskap
    Mindre kjølevifter for tavleskap etc.

VAV-SYSTEM.

78. Avklares med EF i hvert enkelt tilfelle.

DIVERSE.

79. Det skal medregnes følgende temperaturfølere i forbindelse med ventilasjonsanlegget:

    • Utetemperaturføler (Felles for alle systemer)
      
    • Føler i luftinntak
      
    • Føler etter varmegjenvinner (Denne føler må plasseres og utformes slik at den leser en gjennomsnittstemperatur etter varmeveksler)
      
    • Føler i tilluftkanal
      
    • Føler i avtrekkskanal
      
    • Føler i avkast etter varmegjenvinner
      
    • Romføler plassert ute i bygget for avlesning og eventuelt for styring av frikjøling.

    Følgende skal vises i systembildet:

    • Verdi fra alle temperaturfølere.
      
    • Pådrag for alle reguleringsfunksjoner
      
    • Spjeld åpen/lukket
      
    • Luftmengder for tur og retur (målt i viftekon, eller i referansemåler i grenkanaler)
      
    • Beregnet virkningsgrad for varmegjenvinning
      
    • Drift og feil for alle motorer
      
    • Tilbakemelding fra stilling til lokale brytere i tavler.
      
    • Melding hvis vifte(r) er stoppet av servicebryter
      
    • Melding hvis aggregat er stoppet av frostvakt
      
    • Melding hvis aggregat er stoppet av overheting
      
    • Melding ved drift fra eventuelle lokale tablåer for begrenset driftstid
      
    • Melding hvis aggregatet er startet av ekstern føler (Co2 eller tilsvarende)
      
    • Melding ved eventuell oppstart for frikjøling
      
    • Melding fra vifte og filtervakter

VARMESENTRAL MED OLJE OG ELEKTROKJELE.

80. Olje og elkjeler er normalt rørteknisk koblet slik at vannet kan ledes i serie gjennom begge kjeler eller bypas oljekjel. For dette benyttes to stk motorstyrte spjeldventiler som styres av SD anlegget. Elkjel vil normalt være tilkoblet kurs for uprioritert kraft.

    Følgende temperaturfølere skal medtas for hovedvarmekurs:

    • Returtemperatur fra samlestokk
      
    • Felles turtemperatur til samlestokk
      
    • Turtemperatur etter oljekjel
      
    • Turtemperatur etter elkjel

81. SD anlegget skal kunne koble inn og ut styrestrømmer for henholdsvis oljekjel og elkjel. Signaler som viser om og hvilke trinn som ligger inne for oljebrenneren skal overføres SD.
    Signal/pulser fra oljeforbruksmåler skal overføres SD.
    Det skal medtas måling av røkgasstemperatur fra oljekjel.

82. Program for styring av olje/elkjel skal være som følger:
    Fra SD sentral skal man velge 1. prioritet olje eller 1. prioritet el.
    
    Dette valg skal føre til at styrestrøm for henholdsvis olje eller elkjel kobles ut/inn. Parallelt med dette skal spjeldventiler styre vann via oljekjel når denne har styrestrøm og bypas denne når bare elkjel har styrestrøm.

    Den kjel som ligger inne reguleres av sine innebygde driftstermostater.

    Hvis utgående vanntemperatur blir for lav (føler i felles turledning) , skal uansett om olje eller elkjel er valgt som 1. prioritet begge kjeler gis styrestrøm.
    (Ventiler må da gå i stilling som gir vannstrøm over oljekjel)

    Denne status skal da opprettholdes et gitt tidsinterval, eksempelvis 24 timer selv om utgående vanntemperatur bli tilfredsstilt. Det må imidlertid via operatørterminal være mulig å nullstille tidsperioden.

    Det skal videre leveres et system som via opprigning kan utkoble styrestrømmen til elkjelen. Til dette benyttes pesonsøkernettet via fixlink eller tilsvarende produkt som ved opprigning styrer en potensialfri kontakt.

    Som ekstra sikkerhet skal det legges en nedre temperaturgrense for utgående vanntemperatur som overstyrer utkoblingen av elkjelen. (Denne vil tre i funksjon hvis oljekjelen av en eller annen grunn ikke starter.)

83. Det skal gis alarmer for følgende:

    • Utkoblet elkjel p.g.a. oppringt signal.
      
    • Innkoblet olje+el på grunn av for lav utg. temp.
      
    • Nedre temperaturgrense for utgående vanntemperatur.

84. Shuntede varmekurser
    For alle utgående ratiatorkurser skal det medtas temperaurføler for tur og retur.
    Utgående vanntemperatur skal styres som funksjon av utetemperaturen.

85. Ushuntede varmekurser
    Alle utgående varmekurser skal normalt utstyres med temperaturavlesning for tur og retur.

86. Varmevekslede varmekurser
    Alle varmevekslede kurser skal normalt utstyres med temperatur ut/inn av varmeveksler både på primær og sekundærside.

87. Spevannskontroll
    For tilførsel av spevann til varmeanlegget vil det bli montert en magnetventil. Denne skal styres av en bryter som gir signal til SD anlegget for logging av innkoblingstid. Magnetventil leveres av rørlegger, bryter med signal til SD anlegget leveres av SD leverandør.

88. Varmekurs snøsmelteanlegg / gatevarme
    Det skal medtas temperaturavlesning for tur og retur til gulvvarme eller snøsmelteanlegg

89. Pumper
    Alle pumper skal normalt styres/overvåkes fra SD anlegget. For tvillingpumper skal det legge opp alternering. Ved feil på en pumpe skal tvillingpumpe automatisk starte. Alle pumper skal ha mosjonsdrift ved eventuelle lange stillstandsperioder.

90. Dykkede pumper
    Det er normalt i pumpeleveransen medtatt atomatikkskap for drift av dykkede pumper. Til SD anlegg skal det overføres signal for drift og feil.

91. Varmtvannsberedere
    Varmtvannsberedere varmes normalt valgfritt med vann fra varmeanlegget eller fastkraft til innebygde elkolber.
    Styrestrøm for beredernes fastkraft-tilførsel skal være koblet via SD anlegget.
    Utgående vanntemperatur forbruksvann skal overføres SD anlegg.
    Tur/returtemperatur for kjelevann skal overføres SD anlegg.
    Hvis beredere lades av systemer med egne sirkulasjonspumper skal disse styres/overvåkes av SD.

92. Tappevannsregulering
    Det vil normalt bli benyttet termostatiske blandeventiler for temperaturregulering av utgående vann. Hvis det vurderes benyttet systemer med motorstyrte ventiler for regulering av temperaturen på tappevannet, skal dette legges fram og godkjennes av EF.

93. Varmtvannsirkulasjonspumpe
    Der hvor det benyttes varmtvann sirkulasjonspumpe for tappevann, kobles denne via SD anlegg. Selvregulerende varmekabler skal normalt ikke kobles via SD anlegget.

SD-anlegg funksjonsbeskrivelse elektroinstallasjoner .

94. Generelt
    I bygg med døgnkontinuerlig drift skal bruker selv kunne bestemme temperatur og styre lys etter eget ønske. Alternativt kan et sentral styrt system velges dersom det enkelt kan overstyres av bruker ved behov.
    I bygg som kun brukes på dagtid, skal det planlegges sentral styring for energi-økonomisk drift av de elektriske anleggene.

95. Elvarme
    Innenfor normal driftstid styres varmekilder lokalt med separate romtermostater. Alternativt benyttes tavlemonterte termostater eller SD-undersentraler, -begge med lokal føler for hvert rom. Ved hjelp av SD-anleggets tidsprogram skal driftsoperatør selv kunne bestemme når nattsenkingen skal inntre. Ønsket (natt)temperatur i det enkelte rom eller sone skal kunne stilles fra SD-anlegget eller lokalt på hver termostat.

96. Belysning
    Innvendig belysning skal kunne kobles inn og ut sonevis til angitte tider, for eksempel via tidsprogrammet i SD-anlegget. Det samme gjelder utendørs belysning av idrettsbaner etc. Byggets utelys styres normalt kun av fotocelle. Felles feilsignal fra nødlyssentral overføres til SD-anlegget og presenteres i systembilde.

97. Snøsmelteanlegg
    Snøsmelteanlegg skal styres av separat styringssystem med innebygget automatikk. Styringssystemet skal tilknyttes SD-anlegget for overføring av feil- og driftssignal. Driftssignal skal vises for hvert system (takrenner/nedløp og bakke/fotskraperister) og skille mellom manuell og auto. SD-anlegget bør transportere av- og på-signal mellom fordelinger hvis det er hensiktsmessig.

98. Diverse elektro
    Felles feilsignal skal overføres fra nødlysanlegg, innbruddsalarmanlegg, snøsmelteanlegg, heis, grunnvanns-/kloakkpumer. Alarmene skal presenteres i et dertil egnet systembilde.

DIVERSE.

99. Utstyr med innebygget automatikk

    Der hvor det er SD anlegg skal normalt all styring og regulering utføres av SD anlegget. Hvis det i spesielle tilfelle blir benyttet systemer med innebygd automatikk, skal omfang av styring/overvåking avklares med EF i hvert enkelt tilfelle.

100. Målinger
     Det skal mottas signal/pulser fra følgende målere:

     • Oljeforbruksmåler (liter/time)
       
     • Vannmåler for forbruksvann
       
     • Elmåler for fastkraft
       
     • Elmåler for uprioritert kraft.

     Alle energimålinger skal lagres i fil for overføreing til annet energioppfølgingsystem som 3R Mini.

101. Logginger/driftstimetellinger
     Samtlige måleverdier og pådrag skal logges og lagres i minimum et år. Alle motorer koblet via SD anlegg skal ha driftstimetelling. Loggede verdier skal presenteres i lett forståelige kurver. Disse funksjoner skal være igansatt og uttestet ved overlevering.

102. Merking
     Alt utstyr merkes iht. tilleggsdokumentet "Merkesystem"

OVERTAGELSE OG OPPLÆRING.

For krav til overtagelse og opplæring konf. Ab2-3

Ab2-1.8 TEKNISKE ROM OG DRIFTSROM (Innhold)

GENERELT.

1. Det skal være uhindret og lett adkomst fra fellesareal til de tekniske rom for personell samt utstyr som skal skiftes ut.

2. Utstyret skal plasseres slik at betjening og vedlikeholdet kan skje fra frontsiden.

3. Støpte gulv skal pusses og males med farget epoxy.

4. Plategulv skal ha vinylbelegg som sveises i skjøter og veggoppbrett.

5. Hvis rommet ligger over andre rom, skal rommet ha vanntett banebelegg med 10 cm veggoppbrett og tilsvarende høy dørterskel. Ved alle gjennomføringer i gulv skal det lages en ramme på 10 cm som danner underlag for oppbrett av gulvbelegg.

6. Alle rom med vannbasert utstyr skal ha sluk.
   Nær sluk monteres slangekran.
   Rommets vegger/tak males 2 g. med akryl "halvblank" glans 20-55. (eks. Jotaproffakryl)

7. Døråpningene skal være så brede og høye at utstyr lett kan transporteres ut og inn til det fri.

8. Plassering og utforming av større tekniske rom skal forelegges Eiendomsforvaltningen.

9. Det må tas særskilt hensyn til støy- og vibrasjonsoverføringer fra aggregater etc. til øvrige deler av bygget.

KJELEROM.

10. Kjelerom plasseres fortrinnsvis med direkte utgang til terreng.
    Det anordnes dør/lukeåpninger store nok til at utstyr, kjeler, beredere ol. kan fraktes hele ut og inn i rommet.
    Utstyret monteres på støpte fundamenter.
    Hvis utstyr må fraktes over frittbærende gulv må dette være dimensjonert slik at ut/inntransport kan skje uten oppstempling.

11. Rommet skal ha rustfri utslagsvask med blandebatteri og slangekupling.

12. Rommet skal utstyres med mekanisk balansert ventilasjon for fjerning av overskuddsvarme.

VENTILASJONSROM.

13. Ventilasjonsrom skal ha lett adkomst fra korridor eller trapperom. Rommet skal ha normal ståhøyde. Plasseres rom på loft eller liknende skal det være fast trappeforbindelse. (Nedtrekkbare loftstrapper skal ikke benyttes) .

14. Utstyret plasseres i rommet slik at man uten hinder kan skifte filter, viftelagre, motorer og batterier samt utføre vanlig servicearbeid.

15. Overløp fra vannbasert utstyr skal føres i rør til sluk. Sluk plasseres slik at rørføringer over gulv unngås.

16. Åpninger og rister i vegger og tak skal utformes slik at de drenerer regnvann og hindrer snødriv i å trenge inn i tilførselskanaler. Dette gjelder også når anlegget ikke er i bruk.

17. Ventilasjonsrom skal utstyres med håndvask/rustfri U-vask med KV og VV.

ROM FOR KJØLEMASKINER, VARMEFORDELING, etc.

18. Kjølemaskinrom, varmefordeling etc. utføres som beskrevet for kjelerom, men det er ikke nødvendig med direkte utgang til det fri.

19. Rommene skal ha termostatstyrt ventilasjon som skal fjerne utstyrets varmeoverskudd.

SPRINKLERROM.

20. Det skal være sluk for avtapping av anlegget og tilstrekkelig avløpsdimensjon for vannmengdetest.

ROM FOR AVFALL, FETTUTSKILLER OG AVFALLSSJAKTER.

21. Planer for håndtering av avfall, plassering av sjakter og rom forelegges byggherren for godkjennelse.

22. Plassering av avfallsrom, kjøreadkomst og gangveier med frie bredder og høyder skal avklares med Kommunalteknisk seksjon.

23. Rommet(ene) skal ha godt undertrykk og ventileres med egen avtrekksvifte.
    Avfallsrom for biologisk avfall skal i tillegg ha kjøling.

24. I nærheten av sluk monteres blandebatteri med slangekupling.

25. Rommet skal utformes slik at spyling kan foretas.
    Det skal være fall til sluk i hele rommet.

TEKNISKE SJAKTER.

26. Alle vertikale sjakter og kulverter med ledninger for vann og avløp skal kunne inspiseres.

27. Sjaktene skal ha stikkontakt(er) og lys.

DATAROM / PABX-ROM.

28. Rommene skal utføres og ventileres i henhold til brukerkrav.
    Mekanisk kjøling vurderes i hvert enkelt tilfelle.

HEISMASKINROM.

29. Rommet utføres i henhold til heisleverandørens anvisninger.

RENHOLDSSENTRAL og BØTTEKOTT.

30. Anbefalingene i Byggforskserien planløsning A 379.243 skal følges.

VAKTMESTERKONTOR.

31. For alle skoler, sykehjem og liknende skal det etableres egen kontorarbeidsplass for vaktmester. Dataterminal for SD anlegg skal normalt plasseres i dette rommet. For skoler skal dette ikke kombineres med rom for tilsynsvakt.

32. Rommets størrelse skal være 10 m2 og ha dagslys..

VERKSTED FOR VAKTMESTER.

33. For alle skoler, sykehjem og liknende skal det etableres eget verkstedlokale for vaktmester.

34. Min. størrelse 12 m2, med tre faset strøm, rustfri vask med blandebatteri.

LAGER FOR VEDLIKEHOLDSUTSTYR, UTEMØBLER OG HAGEREDSKAP.

35. Min. størrelse 10 m2. Rommet skal ha direkte adkomst fra det fri. Unngå høye dørterskler.

KJØLE-FRYSEROM.

36. Rommet (gulv, tak, vegger og dører) skal være prefabrikkert og av anerkjent fabrikat.

Ab2-2 BYGNING (Innhold)

For krav til prosjektet og dokumentasjon se kap. Ab 2-1.3

Ab2-2.1 GRUNN OG FUNDAMENTER (Innhold)

1. Ved fundamentering direkte på fjell, skal det alltid undersprenges med 50 cm. Alle kostnader som følge av at det er sprengt dypere (utgraving, forskaling, betong, armering og tilbakefylling ) bæres av entreprenøren. Dette skal kontraktfestes og gjelder uansett type fjell.

   Når det er gravd ut til et nivå tilsvarende en undersprengning på 50 cm, kan det før det graves videre vurderes på nytt om det er forsvarlig å fundamentere på godt komprimert sprengstein framfor å grave seg ned til fast fjell. Kostnader til komprimering bæres av entreprenøren.

2. Fare for radon skal kartlegges. Dersom det er fare for radon i grunnen skal det beskrives tiltak som ivaretar dette.

3. Det skal lages en digital terrengmodell som skal være basis for mengdereguleringen av grunnarbeidene.

4. Telebryting skal alltid beskrives med egen prisbærende post.

5. Ved fundamentering på leire skal det legges ut magerbetong C15 som underlag for selve betongkonstruksjonen.

6. Grunnundersøkelser.
   Dersom det ikke ligger klart i dagen hvordan grunnforholdene er, skal det alltid foretas grunnundersøkelser.

Ab2-2.2 BÆRESYSTEMER (Innhold)

1. Når det gjelder bæresystemer, skal alltid brann, lyd, miljø, inneklima, fukt, fleksibilitet og årskostnader (Drift og vedlikehold) vurderes på lik linje som statikk.
   Videre skal det tenkes på den dagen da bygget skal fjernes. Det skal være enkelt å rive og gjenbruke bærekonstruksjonen.

2. Rådgiver bygg skal legge fram alternative løsninger på bæresystemet .

3. Skole- og institusjonsbygg i mer enn en etasje skal utformes som tunge bygg, med teglforblending i fasaden.

4. Hvis prefabrikkerte betongelementer brukes, skal ansvarlig prosjekterende alltid detaljere og beskrive overgangene mellom elementene og andre bærende konstruksjoner, f. eks. vegg av betong støpt på stedet.

5. Trapper av stål skal i sin helhet beskrives av rådgiver bygg og ikke av leverandør.

Ab2-2.3 YTTERVEGGER(Innhold)

VEGG.

1. Trevirke som hviler direkte på mark, skal være trykkimpregnert. (OBS restriksjoner på bruk)

2. På grunnmur/ringmur skal det legges papp i beste kvalitet for å hindre fuktvandring opp i veggene. Overgang grunnmurspapp og utvendig veggpapp skal være luft/drenasjeåpen.

3. Det må legges stor vekt på isolering og tetting i overganger yttervegger/gulv/tak slik at kuldebroer ikke forekommer.

4. Spiker/skruer til utvendige arbeider skal være varmgalvanisert, til innvendige arbeider elektrolytisk galvanisert. I aggressive miljøer (klor m.v.) skal det benyttes syrefast festemateriell.

5. Panel skal ha minst 18 mm tykkelse.

6. Ved bruk av liggende utvendig panel skal det benyttes hjørnekassser.

7. Utvendig panel skal skråskjæres i underkant.
   Det bør være en minste avstand til terreng på 30 cm. Panelet føres minst 3 cm ned forbi grunnmurens overkant og minst 1 cm utenfor ferdig mur.

8. Skjøting av utvendig stående panel bør unngåes. Der dette er uunngåelig, skal skjøtene forskyves og endene skråskjæres.

9. Eventuelle fasadeplater skal monteres i h.h.t. leverandørens anvisninger, og være stive og monteres med god lufting for å unngå kondensskader.

10. Diffusjonstettingen skal være sammenhengende også i hjørner og rundt dragere. Det skal tettes godt mot elbokser, rør og ledninger som bryter folien.

11. Vindtetting (med klemte skjøter på spikerslag) skal være sammenhengende i overganger mellom vegg og tak.

12. Det må monteres kroker for feste av sikkerhetssele for farefri vinduspussing.

13. Konstruksjonene må være tilpasset påkjenninger fra brukergruppene.

14. Adkomst og dørbredder, etc. må tilpasses funksjonshemmede.

YTTERDØRER OG VINDUER.

15. Dører og vinduer skal være typegodkjent i h.h.t. "Norsk dør og vinduskontroll".

16. Alle vinduer, porter, rister, åpninger, luker etc. skal være FG godkjente.

17. Vinduer og overlys skal være av slik konstruksjon at de på en enkel måte kan rengjøres. Dersom det må benyttes lift eller lignende ved utførelsen av renholdet skal dette hensyntas i beregningene for årskostnadene for bygget.

18. Treverk i under/overkant av vindu/luke/dør/port som er utsatt for regnpåkjenning, skal beslås med min. 0.6 mm plastbelagt stålplate eller likeverdig.

    Mellom beslag og underkant karm skal det være minst 5 mm luftspalte.

19. Alle typer sålbenker og andre horisontale smyg, skal ha beslag med fall og dryppnese. Ytterkant sålbenk skal ligge min. 15 mm utenfor veggliv.

20. Låssylindere skal tilknyttes Bærum kommunes generalhovednøkkelsystem (Trio Ving) og alle sylindere og nøkler merkes med byggets FDV-nummer.
    Eiendomsforvaltningen skal kontaktes før nøkkelsystemet settes i produksjonen.

21. Alle låser (min. 51-serien fra Trio Ving) og beslag skal være FG-godkjent.

Alle ytterdører skal ha sec-sylinder 5568 (Trio Ving) og minst låskasse 5116 (Trio Ving) og i tillegg utstyres med nattlås (fraværslås) 5775 (Trio Ving).

Alle ytterdører skal ha montert innbruddsbeslag / T-jern over dørlåsene.

Falle og reile på elektriske låskasser skal utvendig tildekkes med solide stålbeslag.

Dørvridere skal være i solid utførelse og være av typen med "støpte skilt".

22. Det skal være plass til å løfte vinduer og dører av hengslene.

23. Vinduene skal være sidehenglset og ha 3 punkts lukkebeslag. Innadslående vinduer foretrekkes, hvis ikke dette er i konflikt med brannkrav.

24. Ved valg av vindustype, skal det tas hensyn til utskifting, uønsket inntrenging, mulige utvendige persienner og at pussing kan skje innenfra.

25. Utvendig demonterbare glasslister aksepteres ikke.

26. Skumming tillates ikke som eget festemiddel av dører/vinduer etc.
    Evt. skumming skal ikke utføres i kuldegrader.

27. Luker, overlyskupler etc. skal være låsbare innenfra.

28. Alle "ferdigmalte" vinduer og dører skal tilleggsbehandles. Se kap. Ab 2-2.9 Overflatebehandling.

29. Dørpartier og fasader skal sikres mot skader fra påkjørsel. Hvis dette kan forekomme, må det monteres avvisere.

30. I rømningsveier hvor det benyttes sidefelt skal dørskåtene være med "panikkbeslag". Alternativt kan automatskåter benyttes. I andre sidefelt for transportåpninger skal dørskåtene innfelles.

31. Hoveddører og mye trafikkerte dører utføres terskelløse eller avrundet med terskler i metall.

32. Inngangsdører leveres i aluminium eller PVC. Det skal ikke benyttes vanlig glass i inngangsdører, men tråd-/herdet glass. Tilstøtende glassfelt må også utføres med tråd-/herdet glass.

33. Der det må påregnes utlagt absorbsjonsmatter, skal det være 20 mm klaring under dørbladet.

34. Vinduer skal ikke ha brede horisontale oppdelinger som hindrer utsikt fra sittende (rullestol) eller stående stillinger.

35. Foran vinduer (som skal være innadslående) på solvendte fasader bør det monteres solavskjerming, enten fasademontert bygningsmessig konstruksjon eller utvendige persienner. Hvis det benyttes treverk, skal dette være trykkimpregnert. Alternativt kan benyttes aluminiumspersienner med sideføring. Hvis det planlegges glass med solfilter, må byggherrens godkjenning foreligge, (oppgi spesifikasjoner).

Ab2-2.4 INNERVEGGER OG HIMLINGER (Innhold)

INNERVEGGER.

1. Veggkonstruksjonen skal være konstruert og dimensjonert med spikerslag/kryssfiner for feste av sanitærutstyr, ovner, blomsterbrett og gardinbrett.

2. Gipsplater skal være i "Robust kvalitet" eller tilsvarende materialkvalitet da vanlige gipsplater har for dårlig inntrykningsmotstand. Det må ikke benyttes "Securitplate" da disse ikke er mulig å overflatebehandle med akseptabelt resultat.

   Det skal benyttes plater i rommets fulle høyde. Utsparinger skal tettes med samme materiale som veggen for øvrig.

   Montasjen må skje etter produsentens anvisninger.

   Alle platekanter som ikke er forsenket skal skråskjæres for å gi feste for sparkelmassen.

3. I overkant vinduer innlegges spikerslag eller tilsvarende for feste av gardinbrett.

4. Alle hjørner skal utvendig påmonteres hjørnejern. Høyde = 110 cm.

5. Langs gulv skal det monteres fotlister av tre min. 12 x 58 mm. Utenpå fotlistene skal det monteres ferdig lakkert eik vaskelist, minst 9 x 25 mm.

   Alternativt kan det brukes ferdig lakkert eik list 15 x 45 mm med utvekst ved gulv.

6. Over vasker etc. skal det være en overflatebehandling som tåler vann og fukt, eks. veggvinyl, fliser, laminater el. lign. Høyde = 40 cm, bredde = vask + 2 x 20 cm.

7. I våtrom, spesielt rundt dusj og badekar, skal det ikke benyttes vinyltapet.

8. Veggflater, der man må regne med påkjenning fra rullende materiell (rullestoler e.l.) må dimensjoneres for å tåle slike påkjenninger, f.eks. med laminater.

   Alternativt kan benyttes fenderlister i oljet trevirke, montert i de høyder hvor påkjenningene opptrer.

9. Ved bruk av laminater i våtrom skal det benyttes uorganisk stamme for å unngå svelling.

10. Foldevegger bør unngås da de siger, får dårlig lydtetting og derfor krever mye vedlikehold.

    Foldevegger må ikke monteres rett mot yttertak eller yttertaksdetaljer. (dragere etc. p.g.a. nedbøyning ).

HIMLINGER.

11. Himlingsplater skal tåle innfesting av armaturer, varmeovner og dusjforheng.

    NB. Vanlige gipsplater er for dårlige uten forsterkninger.

12. Himlinger skal tåle rengjøring.

13. På store flater skal det benyttes plater med ferdigproduserte "V"-fuger.

14. Det skal ikke benyttes åpne himlinger.

15. Når det brukes demonterbare himlinger, skal det benyttes et system hvor der er enkelt å skifte plater. Plater med D-kant skal ikke benyttes.

INNVENDIGE DØRER.

16. Dører skal være kompakte og typegodkjent. Låskasser skal være solide (min. 51-serien fra Trio Ving).
    Dørvridere skal være i solid utførelse og være av typen med "støpte skilt".
    Unngå terskler hvis mulig.

17. Alle dører skal ha låskasser og utstyres med sylinder (sylinder gjelder ikke toalettdører). Låssylindere skal tilknyttes Bærum kommunens generalnøkkelsystem (TrioVing) og alle sylindere og nøkler merkes med byggets FDV-nummer.

18. Fri åpning mellom dørblad og terskel skal aldri være større enn 6 mm (brannkrav). Hvis det er tettelist under dørbladet, skal plastterskel ikke anvendes da denne "suger" fast tettelisten.

19. Dører skal ikke slå mot VVS-utstyr, El-utstyr eller annen innredning.

20. Det skal monteres dørstoppere for alle dører. Dørstoppere skal ikke sitte påmontert på dørvridene. Dørstoppere skal planlegges, beskrives og inntegnes.

21. Det skal ikke benyttes plastbelistninger eller plastbeslag.

22. For å lette drift og vedlikehold skal alle dører merkes med romnummer i h.h.t. byggtegningene. Dette sikrer gjenfinning og samsvar mellom byggetegninger, beslagslister og er vesentlig i driftsfasen. Merkingen plasseres i øvre hjørne over hengslet på korridorsiden/eller i den naturlige gangveien. Det benyttes 4 mm svarte tall på hvit bunn.
    Angitte merking må ses helt isolert fra den brukeren ønsker å benytte.

Ab2-2.5 DEKKER (Innhold)

1. Utførelser skal være i minst toleranseklasse 2.

2. På tregulv skal alle plateender og skjøter hvile på bjelker og tilfarere.
   Rundt gulvet skal det "skunkes" mellom bjelker/tilfarere.

3. Plater skal være minst 22 mm "elite" med not og fjær. Brukes det "plattform konstruksjon" skal platene være vannfaste.

4. I våtrom skal hele gulvet ha fall til sluk. Rundt sluk i dusjer skal det dessuten være et lokalt fall i et felt på 100 x 100 cm.

5. Sluk plasseres i nærheten av sanitærutstyr.

6. Alle sluk skal være tilgjengelige for rensing.

7. Gulvbelegg skal i størst mulig utstrekning være lagt før montering av dører.

8. På kjøkken og anretning skal all fast innredning, oppvaskbenk og oppvaskmaskin, etc. monteres etter at belegget med hulkil er lagt.

9. I trapper skal forkanttrinn og overganger til etasjeskillere og reposer være godt markert (kontrastfarge).

10. Varmekabler i gulv eller påstøp må ikke benyttes til uttørring før tidligst 4 uker etter utlegging.
    For gulvvarme basert på andre prinsipper må fabrikantens anvisninger følges.

11. Utenfor hovedinngangsdører skal det være fotskraperist med påmonterte børster og med grube. Sistnevnte skal kunne renses på en enkel måte. Fotskraperisten skal ha en slik lengde at man må gå min. to skritt med hver fot på denne.

12. I hele vindfanget skal det være nedsenket avskrapingsmatte. Vindfanget skal være min.3 m. langt og ha varmekabler under mattene og avtrekk fra ventilasjonssystemet.

13. Innenfor vindfanget skal det være en fast avtråkkingssone som er så lang som mulig. Avtråkkingsmatter skal være av en slik type, og montert på en slik måte at de enkelt kan byttes ut med andre produkter når de blir slitt.

    Valg av materialer og overflatebehandlinger skal være av en slik art at de lett lar seg rengjøre og vedlikeholde uten å skade overflaten.

Ab2-2.6 YTTERTAK (Innhold)

1. Alle åpninger, rister og luker etc. skal tilfredsstille forsikringsselskapenes beskyttelsesklasse B1.

2. Lufting skal utføres riktig og det skal være god vind- og diffusjonstetting (med klemte omlegg min. 50 mm) ved alle overganger mellom tak og vegg.

3. All isolasjon på loft skal forsynes med vindtetting.

4. Over all isolasjon skal det være min. 70 mm godt ventilert spalte.

5. Takkonstruksjonen og tekkingen skal tåle påkjenning ved snørydding med vanlig håndredskap.

6. Alle tak skal ha minst 50 cm takutspring og ved gavlvegger 30 cm.

7. Det skal ikke brukes takshingel på bygninger hvor det er mulig for barn/ungdom å komme opp på taket utenfra.

8. Det skal velges løsninger som forhindrer snøras ned foran dører, ned på lavere tak/terrasser/balkonger/rømningsdører/gangveier/parkeringsplasser eller andre steder der folk ferdes.

9. Over hovedinnganger skal det monteres minimum 1.5 m takutspring ført 0.5 m til hver side for dørpartiet. Biinnganger vurderes i hvert enkelt tilfelle.

10. Snøfangere, luftelyrer og piper skal være dimensjonert og montert slik at de tåler belastningen av full snølast som "flyter" og uten at tekkingen skades. Snøfangere må spres på takflatene og ikke konsentreres på ett nivå.

11. Tekkingen skal kunne tåle sol-, vær- og svinn-påkjenninger. Oppbrettene er særdeles utsatt. Det aksepteres ikke frilagt fugemasse eller "korttidsløsninger" som permanent tetting.

12. Taktekkingen på "flate tak" skal kontrolleres med 20 cm vann og tettet sluk.

13. På flater under 20 graders takvinkel skal platetekking utføres som båndtekking med dobbel fals og tåle 20 cm vanntrykk.

14. Alle takflater med innvendig nedløp skal ha minst 2 stk. sluk.
    På små flater kan det andre sluket være et 2" rør som skal virke som nødoverløp ut igjennom fasaden. Fri synlig ende skal være minst 30 cm.

15. Alle taksluk skal være i metall, være lett tilgjengelige, senkes minst 5 cm under tekkingsflaten og festes med syrefaste skruer. Området rundt sluket utføres slik at "ising" med påfølgende oppdemming unngås. Avisingsanlegg vurderes.

16. Renner og nedløpsrør må være dimensjonert slik at vann ikke hoper seg opp og renner over og ned i beplantninger eller forårsaker sprut på vegger.
    Falsen på vertikale nedløpsrør skal vende ut fra veggen. For liggende nedløpsrør skal falsen være vendt opp.

17. Takrenner og nedløp skal være i metall og lett tilgjengelig for inspeksjon, rensing, staking og reparasjon.
    Hvis nedløpene føres til overvannsledning, skal det monteres trakt med sil (løvrist) ved terreng for rensing av løv.

18. Det skal benyttes anerkjente taktekkingsprodukter.

19. For alle takflater skal pappunderlag være min. kvalitet "D med polyesterstamme".

20. Taksløyfer min. 23x36 mm og lekter min. 36x48 mm skal være trykkimpregnert. Lektene festes med galvaniserte spiker minimum lengde 95 mm. Benyttes maskinstifting, skal krampene settes på tvers av fiberretningene.

21. De 3 nederste rader av taklektene skal spikres for hånd med varmgalvanisert spiker.

22. På tak foretrekkes teglsten eller støpt, gjennomfarget betongsten type Zanda el. likeverdig, i standard handelsvare i Norge.

23. Ved bruk av vannbord skal disse være 23 mm (1") tykke i trykkimpregnert virke eller vanlig bord som beslås.

24. Langs gesims og lyrer skal det være minimum 15 mm spalter, tilsagn 50 mm luftspalter. Det kan benyttes 3/4"galv. netting evt. Netlon. Fluenetting tillates ikke.

25. På den varme side av isolasjonen benyttes aldringsbestandig og UV-stabilisert polyetylen byggfolie minimum 0.15 mm som fukt-sperre. Omleggene skal være min. 5 cm og med klemte skjøter.

26. Alle ventilasjonskanaler med oppvarmet luft skal ha min. 50 mm isolasjon og ha vindtetting mot den kalde side.

27. Hvis varmeavgivende utstyr plasseres på loft, skal utstyret være godt isolert og avluftet over tak.

28. Det skal være luker for inspeksjon av alle oppforede takflater.

29. Hvis det etableres røyluke/luker i trapperom skal åpningsanordningen være drevet av elektromotor med batteribackup.

30. Der det er kryperom på blindloft, skal det utlegges gangbaner min. 60 cm bredde.

31. Rundt rørgjennomføringer (eks el. rør og bokser) må det tettes omhyggelig slik at fukt ikke kommer inn i isolasjonen. Til slik tetting kan benyttes tape av byggfoliekvalitet.
    Alle rør skal plasseres på den varme siden av isolasjonen.

32. Piper skal pusses eller beslås og avsluttes med takhatt. For situasjoner som angitt under pkt. 10 kan det være nødvendig å armere pipen der denne går gjennom taket.

33. Pipebeslag skal lede vannet bort fra konstruksjonene. Skjøtene skal være falset.

34. Alle beslag i plastbelagt stål, kobber, galvanisert. blikk m.v. skal være med falsede skjøter.

35. For vedlikeholdsarbeider på tak skal alle sikkerhetsmessige forhold ivaretas i prosjekteringsfasen.

36. Takflater skal ha fall på min. 1:40, også i innvendige renner.

37. Det skal ikke benyttes folietekking på pappunderlag p.g.a. gassutvikling og krymping.

38. Vindskier skal ha max. 150 mm synlig bredde. Avslutning av vindskiene ved møne skal utføres vekselsvis, d.v.s. ikke gjæret.

Ab2-2.7 FAST INVENTAR (Innhold)

1. Innredninger og møblering skal være av en type som har færrest mulig ben, står på sokkel eller henger på vegg. Skap og lignende bør være av en type som går til tak.

2. Fast inventar skal beskrives slik at leveransen får en kvalitet som tilfredsstiller det miljøet utstyre skal betjene. Innfreste og selvlukkende hengsler med åpningsvinkel 160 grader, skapdører og benkeplater i høytrykkslaminat, hardved kanter på dører og benkeplater er eksempler på noen viktige elementer i denne sammenheng.

Ab2-2.8 TRAPPER, BALKONGER M.M. (Innhold)

1. Trapper merkes med kontrastfarge og utstyres med sklisikring. Unntatt fra dette er tretrapper. Trapper utføres som lukkede trapper (opptrinn og inntrinn) og med vaskekant ført opp på vegg eller vange.

2. Balkonger skal utformes slik at vann ledes bort fra bygget.

Ab2-2.9 OVERFLATEBEHANDLING (Innhold)

GENERELT.

1. Alle flater skal ha overflatebehandling, bortsett fra teglvegger som skal stå ubehandlet.
   Ved utvendig bruk av laminert treverk (Sibirsk lerk og lignende) kfr. byggherren.

2. Underkant dekker og vegger over nedforet himling skal støvbindes.

3. Det må ikke benyttes produkter eller metoder som skader underlaget eller stenger inne fuktighet. Det påførte materialet må feste godt til underlaget.
   Overflatebehandlingen skal senere kunne vedlikeholdes med samme produkttype, og det må derfor benyttes materialer og utførelser som muliggjør dette på en faglig forsvarlig måte.

4. Utførende firma skal utføre arbeidene i henhold til JOTUNs KATALOG for MALINGSYSTEMER eller likeverdig.

5. Alle flater skal kunne rengjøres med biologisk nedbrytbare produkter uten at det oppstår skjolder eller misfarging.

6. Det skal kun benyttes anerkjente materialer som må være handelsvare i Oslo-området.

7. Ved overlevering av arbeidene leveres oppdaterte oppgaver over materialer, fargekoder og romskjemaer til byggherren. Se kap. Ab 2-1.4 FDV-dokumentasjon.

UTVENDIG.

8. Nye panelflater skal behandles med minst 2 strøk oljebeis av type og farge som på forhånd skal godkjennes av byggherren.

   Innen 6 måneder skal påføres 1 strøk beis ekstra.

   Alternativt kan impregnering og 2 strøk alkydmaling benyttes.

   På tidligere behandlede flater kan beisstrøket sløyfes etter nærmere avtale med byggherren.

9. Omleggene på panelet, og endeveden på stående og liggende panel skal behandles.

10. Behandling med silikat / silikonmalinger må utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Det skal fremgå av FDV-dokumentasjonen hvorvidt det er valgt en 100% silikat, eller silikat med latextilsetning.

11. Etter utført malingsfjerning må fasadene nøytraliseres og ph-verdien kontrolleres før videre behandlinger påbegynnes.

    Testrapport foretatt av 3. part skal forelegges byggherren.

    Ved malingsfjerning må det tas hensyn for å unngå miljø- forurensninger.

12. Produkter som inneholder tjære skal ikke benyttes. (Unntak kan være tidligere tjærebehandlede flater som f. eks. spiret på Tanum kirke / Riksantikvarens krav).

13. Utvendig behandling av vinduer og ytterdører skal være inkludert falser og kanter. (Omfang vurderes i hvert enkelt tilfelle). Utvendige dørblad skal alltid behandles.

INNVENDIG.

14. Hvis det ikke benyttes glassfiberstrie i platehimlinger skal skjøtene strimles med "Perfotape" eller likeverdig i forbindelse med skjøtsparklingen. Det skal ikke benyttes glassfiberremser.

15. Alle platekanter må enten være forsenket eller være med "V"-fuge eller skråskåret for feste av sparkelmaterialet.

16. Ved bruk av maling skal overflateglans på vegger i oppholdsrom, ganger, trapper, kjøkken og våtrom være minst "Halvblank" akryl glans 20 - 55. (Eks. Jotaproff akryl).

17. Plater på vegger i rom for varig opphold skal trekkes med glassfiberstrie G 135 og males minst 2 strøk.

18. Glassfiber på vegger skal skjæres opp og fuges i hjørnene.

19. I dusjhjørner/-nisjer eller rundt badekar skal det benyttes veggvinyl eller fliser. Baderomspanel skal ikke benyttes i dusjhjørner.

20. Dører, belistninger og terskler skal behandles med minst 3 strøk.

21. Det skal benyttes alkyd- eller akrylmaling på listverk.

22. Gulv, vegger og tak skal ha overflater som kan rengjøres og flekkfjernes uten at det blir skjolder eller misfarginger.

23. Nye eller nyslipte tregulv skal behandles med minst 4 strøk blank lakk. Det skal slipes mellom hvert strøk. Parkettgulv i gymsaler skal merkes med maling, ikke tape.

24. I spesielle rom med krav til mykhet (trinnlyd) skal underlaget ikke være jute, naturfibre eller andre organiske materialer.

25. Gulvbelegg for oppholdsrom, trapper, korridorer og vindfang:
    
    Homogen vinyl type DLW Royal eller likeverdig med sveisede skjøter, gummibelegg med plan overflate, keramiske fliser, spesialbelegg (etter avtale med byggherren), terasso i trapper.
    Alle steinbelegg skal slipes til minst 180 grad.
    Tepper tillates kun unntaksvis.
    
    Våtrom og vindfang:
    Homogen vinyl (kvalitet, se ovenfor), keramiske fliser. Sklisikring og trinnlyd skal ivaretas.

26. Vinylbelegg i våtrom, toaletter, vaskerom, kjøkken og bøttekott skal avsluttes med hulkil hvor belegget føres minst 70 mm over gulvets laveste punkt. Det skal ikke være skjøter nærmere sluk enn 20 cm.
    Rørgjennomføringer gjennom belegg skal påsveises kappe med tett avslutning.

27. Ved bruk av keramiske gulvfliser skal det etableres tilfredsstillende overganger mot veggkledninger.

28. Overganger mot dørbelistninger skal fuges.

29. I våtrom skal overganger mot tak fuges med akryl for å oppnå lufttetthet.

30. Der det benyttes fliser skal alle overganger, hjørner og overkant fuges med elastisk fugemasse.

31. Fliser settes i lim som må tåle krymping og svelling.

32. Før legging av myke belegg skal fuktighet i underlaget kontrolleres.

    Fuktinnholdet i underlaget skal ikke være høyere enn 85 % RF målt ved 18 ^oC.
    Hvor det er varmeanlegg i gulvet skal fuktinnholdet være mindre enn 60 % RF.Fuktmålingen skal foretas i en dybde på ca. 75 mm. og det skal føres måleprotokoll som overleveres byggherren.

33. Ved legging av myke belegg skal det benyttes limtype med herdende egenskaper.

34. Sparkel og avretningsmasse skal ha god heft, tåle grunnfuktighet og ha en trykkfasthet som minst tilsvarer C 25.

35. Førstegangs oppsetting av gulv skal utføres i regi av Eiendomsforvaltningen.
    Det skal avsettes penger i prosjektet til dette, og det skal også avsettes tid til gulvbehandlingsarbeidene etter at avsluttende byggrengjøring er utført og før møblering finner sted.
    Gjennomføring og framdrift avtales med Eiendomsforvaltningen.

36. Betonggulv skal impregneres med EverSeal eller likeverdig før legging av belegg.

37. Gulv på grunn, med stor slitasje kan påføres epoxy hvis det er innlagt fuktsperre. Hvis det ikke er fuktsperre, kan det benyttes vannbasert, diffusjonsåpen epoxy.
    
    På gulv på grunn kan det vurderes å benytte vinyl industrifliser, uten sveisede skjøter og uten boning ved mistanke om fuktproblemer.

38. I spesialrom som tresløyd bør gummifliser vurderes som alternativt gulvbelegg. (Skader på eggverktøy minskes).

39. I søppelrom gis gulv og vegger 2 strøk epoxymaling. 
    "Barrikade" el. likeverdig system. Behandling T 73.381 / T 71.231.

Ab2-3 VVS(Innhold)

PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG.

1. For generelle krav til prosjektdokumentasjon se kap. Ab2-1.3 og FDV-dokumentasjon se kap. Ab2-1.4

2. Krav til tekniske rom samt plassering av utstyr og komponenter, se kap. Ab 2-1.8 Tekniske rom og driftsrom.

3. Det skal før prosjektering starter utarbeides en detaljert kravspesifikasjon.

   Det skal i dette dokument fremgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av de tekniske anlegg. (Temperaturer, personbelastninger, kvalitetsnivå, spesielle krav gitt i det enkelte prosjekt.) Regler og retningslinjer gitt i byggehåndboken skal danne grunnlag for dette. Kravspesifikasjonen legges fram og godkjennes av Eiendomsforvaltningen før prosjekteringsarbeidet settes i gang.

4. For nye bygg større enn 1000 m2 skal det normalt velges vannbaserte oppvarmingssystemer

5. Automatikk for de VVS tekniske anlegg skal for større steder med flere ventilasjonsaggregater, fyringsanlegg etc være basert på et sentralt driftskonrtoll anlegg (SD anlegg). Der det velges SD anlegg, skal det normalt ikke benyttes ventilasjonsaggregater og annet utstyr med innebygget automatikk. For mindre anlegg som i barnehager og liknende foretrekkes ventilasjonsaggregater med innebygget automatikk.

STREK/SKISSE/FORPROSJEKT.

6. Med godkjent kravspesifikasjon som bakgrunn, skal det vurderes alternative tekniske løsninger. Ved rehabiliteringer og andre arbeider som utføres i eksisterende bygninger skal omfanget og kostnad for bygningsmessige arbeider nøye vurderes. Kostnader for bygningsmessige arbeider vil ofte kunne være avgjørende for valg av system. For ombygning/rehabelitering må behov for asbestsannering vurderes så godt det lar seg gjøre.

   Spesielt i forbindelse med rehabiliteringsarbeider skal det foretas avveininger mellom optimale tekniske løsninger og estetisk akseptable utforminger.

   Der valg av utstyr eller system påvirker fremtidige driftskostnader, skal det foretas nåverdi/livsløpskostnad hvis resultat skal være tungtveiene i valg av utstyr/system.

7. Strek/skisse eller forprosjektet skal normalt inneholde følgende:

   • Kravspesifikasjon.
     
   • Vurdering av alternative systemløsninger. Det skal foreligge kostnadsberegninger som omfatter både investering og driftskostnader (livsløpskostnader) for alternative løsninger.
   • Anbefaling av løsning på bakgrunn av ovennevnte.
     
   • Plassering og adkomst til varme og ventilasjonstekniske rom.
     
   • Enkle flytskjemaer for luft og oppvarmingsystemene.
     
   • Strektegninger med føringsveier.
     
   • Oversikt over offentlige lovverk som har betydning for prosjektet.
     

   Etter at ovennevnte materiale er fremlagt og godkjent av Eiendomsforvaltningen, skal dette danne grunnlag for utarbeidelse av anbudstegninger og beskrivelse.

ANBUD/PRISFORESPØRSEL/KONTRAKT.

8. Rådgivere må utforme anbud/prisforespørsel slik at det tydelig fremgår at krav gitt i dette dokument skal gjelde for leveransen. Alle spesielle krav til utforming og ytelser som har betydning for entreprenøren pris må bli en del av anbudsmaterialet og det må i beskrivelse medtas en prisbærende post for dette. Anbudsmaterialet må utarbeides slik at det ikke er i konflikt med retningslinjer/bestemmelser gitt i dette dokument.

9. Anbudsmaterialet skal før utsendelse legges fram og godkjennes av Eiendomsforvaltningen. Et sett endelig beskrivelser skal oversendes Eiendomsforvaltningen samtidig med anbudsutsendelsen.

10. Der hvor det skal leveres matvarekjøleanlegg skal disse sendes ut som egen entreprise/prisforespørsel.Anlegget kan senere tiltransporteres ventilasjonsentreprenør.

11. Entrepriseform for SD anlegg vurderes i hvert enkelt tilfelle.

ANBUD, BYGGEFASE, OVERTAGELSE OPPLÆRING OG GARANTI.

Anbud

12. Med til anbud skal entreprenør legges ved brosjyrer og tekniske spesifikasjoner for de produkter som tilbys. Med dette menes hovedkomponenter som aggregater, kjeler, pumper, etc samt type armaturer, sanitærutstyr type tilluft og avtrekksventiler osv. Dette dokument skal senere inngå som en del av kontrakten.

13. Samarbeid mellom entreprenørene
    I byggefasen er det viktig at det etableres et godt samarbeid mellom de forskjellige entreprenører. Det må etableres avtaler for hver enkelt byggesak som avklarer hvem som har ansvar for informasjonsflyt entreprenørene i mellom.

14. Kontroll/befaringer/overtagelse/opplæring
    I det følgende er gitt hovedretningslinjer for kontroll, befaringer, overtagelse og opplæring i forbindelse med VVS tekniske og SD anlegg.

    Et hvert forbehold fra etterfølgende skal fremkomme i forbindelse med tilbud/anbud og vil bli vektlagt i anbud/tilbusdvurderingen. Hver entreprenør må selv vurdere hvilke krav som er relevante for hans leveranse.

    Kontroll av og opplæring i de VVS-tekniske anlegg skal sees i en sammenheng og skje i flere etapper.

15. Byggefasen
    Entreprenøren skal for byggefasen legges opp en plan for kontroll/forhåndsbefaringer av de deler av anlegget som senere blir tildekket. Denne planen skal ved arbeidenes oppstart oversendes byggherre og rådgiver. Entreprenør innkaller til befaringer i henhold til utarbeidet plan. Befaringene skal planlegges slik at alle deler av anlegget som blir tillukket av himlinger, sjakter eller liknende blir befart og godkjent. Det skal legges særlig vekt på kontroll med tetting av veggjennomføringer, trykkprøvinger, oppheng og isolasjon. Det skal av entreprenør utarbeides protokoller som bekrefter at alle skjulte anleggsdeler er kontrollert og godkjent. For at disse protokoller skal være gyldige skal de etter hver befaring være underskrivet av rådgiver eller byggherre.

16. Ferdigbefaring
    Før ferdigbefaring skal entreprenørene skriftlig melde anlegget klart for overtagelse. Sammen med denne melding skal følgende dokumenter oversendes byggherre og rådgiver:

    • Godkjent protokoll fra delbefaringer. ( se over)
      
    • Protokoll fra trykkprøvinger.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkontrollskjemaer for ventilasjonsaggregatene.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkontrollskjemaer for automatikk/SD-anlegget.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkontrollskjemaer for oljekjel.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkonrrollskjemaer for varmeanlegg.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkonrrollskjemaer for sanitæranlegg.
      
    • Igangkjøringsrapport/egenkonrrollskjemaer for kuldeanlegg.
      
    • Plan for opplæring
      
    • Avstegningsguide for vannsystemer.
      
    • Underlag for utarbeidelse av as built tegninger må foreligge. ( sendes ikke byggherre)
      

    På stedet skal følgende foreligge:

    • Flytskjemaer skal være opphengt i tekniske rom.
      
    • All merking skal være ferdig.
      
    • Alle isolasjonsarbeider skal være avsluttet.
      
    • Alle renseluker for kanalnett skal være montert.
      

    Hvis ovennevnte ikke kan tilfredstilles skal entreprenør begrunne dette og angi tidspunkt for når manglende dokumenter foreligger. Hvis deler av anlegget ikke er ferdigstilt, skal det gis en begrunnelse for dette og det skal angis en tidsplan for når disse arbeider kan være ferdig.

    Ut fra dette vil byggherre vurdere om han til tross for mangelfull dokumentasjon/ferdigstillelse er villig til å foreta ferdigbefaring.

    Forutsatt at alle ovennevnte dokumenter/egenkontroller foreligger, vil det ved ferdigbefaring bli foretatt en visuell kontroll av anleggene. Funksjonstester vil bli foretatt på et senere tidspunkt.

    Senest en måned etter overtagelse skal følgende foreligge (Konf. også Ab 2-1.4)

    • FDV-dokumentasjon. (Et sett sentralt hos EF, et sett på anlegget)
      
    • Innreguleringsprotokoll.
      
    • Protokoll fra lydmålinger.
      
    • Videorapport av avløpsystemer
      

17. Opplæring
    Opplæring skal skje i tre etapper.
    Opplæringen kan skje separat for hver entreprise eller den kan skje i et samarbeid mellom entreprenørene. De VVS tekniske entreprenører og eventuell leverandør av SD anlegg må samarbeide om en felles plan for dette.

    Første del av opplæringen som skal skje i tilknytning til ferdigbefaringen og følgende skal gjennomgås:

    • Flytskjema som viser virkemåte.
      
    • Start/stopp av ventilasjonsaggregater i manuelt og i auto.
      
    • Resetting og kontroll av eventuelle overhetingstermostater, frostsikringer etc.
      
    • Start og stopp av fyringsanlegget.
      
    • Orientering om plassering av hovedstoppekraner.
      
    • Bruk av avstegningsguide.
      
    • Der hvor det er SD anlegg skal det i tillegg gjennomgås følgende:
      
    • Generell orientering om driftskontrollanlegg
      
    • Oppstart, passord, bruk av menyer i SD anlegg.
      
    • Behandling av feilmeldinger.
      

18. Etter første fase i opplæringen skal driftspersonalet i en periode på to måneder gjøre seg kjent med anlegget og føre en logg over de feil og mangler som blir avdekket. Hvis kritiske feil/mangler blir avdekket skal disse meldes entreprenør som umiddelbart retter disse. Hvis feil/mangler er av mindre viktighet skal disse gjennomgås sammen med 2. fase i opplæringen.

19. Fase 2 i opplæring skal skje to måneder etter ferdigbefaring. FDV dokumentasjon skal gjennomgås og danne grunnlag for denne opplæringen.

    Minimum følgende skal være gjennomgått:

    • Logg over avdekkede feil og mangler.
      
    • Innstilling av utekompenseringskurver.
      
    • Gjennomgang av feilmeldinger, alarmlogg
      
    • Kontroll av at varmevekslere fungerer.
      
    • Endring av omkoblingstemperatur for hel og redusert kapasitet for ventilasjonssytemer.
      
    • Kontroll av spjeldfunksjoner.
      
    • Valg av prioritet mellom olje og el for varmeanlegg.
      
    • Valg av driftsformer for sommer/vinter.
      
    • Bruk av evntuell frikjøling. (Nattkjøling)
      
    • Bruk av logger / historikk / trendkurver der det er SD anlegg.
      

    Videre skal normale vedlikeholdsrutiner gjennomgås. Følgende skal minst være gjennomgått:

    • Kontroll og skifte av filter, drivreimer etc.
      
    • Gjennomgå hvilke metoder som benyttes for renhold av ventilasjonsanlegget.
      
    • Gjennomgå vedlikeholdsrutiner for olje og elkjeler.
      
    • Gjennomgå målere for energi/effekt, vann og olje.
      
    • Gjennomgå vedlikeholdsrutiner for vannbårene systemer.
      
    • Gjennomgå berederfunksjoner med instilling av vanntemperaturer.
      

    I perioden fram til ettårsbefaring skal driftspersonalet fortsatt føre logg over feil og mangler som blir avdekket.

20. Ettårsbefaring/funksjonstest
    I forbindelse med ettårsbefaring skal logg over feil og mangler legges fram og gjennomgås. Videre skal det nå foretas en full funksjonstest av anlegget.

    Entreprenøren(e) skal gjennomføre denne funksjonstesten tilsvarende hans egenkontroll/idriftsettelseskonrtroll som fant sted før ferdigbefaring. Byggherre og rådgivere skal være tilstede under denne kontroll, men entreprenøren(e) må stille med nødvendig mannskap og utstyr for å kunne gjennomføre kontrollen.

    Følgende skal minimum gjennomgås:

    • Kontroll av reguleringsfunksjoner.
      

    • Kontroll av virkningsgrader for varmegjenvinnere.
      

    • Kontroll av hovedluftmengder.
      

    • Stikkprøvekontroll av delluftmengder.
      

    • Kontroll av lyd.
      

    • Kontroll av trekkforhold i lokalene med røkprøver.
      

    • Kontroll av oljekjel.
      

    • Kontroll av automatikk for veksling mellom olje og elkjel.
      

21. Ytelser i garanti/reklamasjonstid
    I hele garanti/reklamasjonstiden skal entreprenør fysisk utføre og uten oppfordring foreta den service som er nødvendig for opprettholdelse av sine garantiforpliktelser. Entreprenør skal skriftlig melde tilbake til driftspersonalet og Eiendomsforvaltningen etter at service er foretatt. Hver av entreprenørene skal minimum foreta et besøk pr. år i garanti/reklamasjonstiden.

DIVERSE KRAV.

22. I ventilasjons- kjele- og varmefordelingsrom skal det oppsettes plastlaminerte systemtegninger og flytskjema med kortfattet beskrivelse av anleggets virkemåter. I ventilasjonstekniske rom skal det settes opp enkle plantregninger som viser hvilke arealer som dekkes av det enkelte aggregat. Hvert aggregat skal ha et skilt som angir betegnelse, kapasitet i m3/h og data for filter.

23. Alle tekniske komponenter, brannspjeld, ventiler, kraner, rør og kanaler skal merkes i henhold til merkesystem bestemt av byggherren. Skjult utstyr skal merkes slik at de er lett å lokalisere fra fellesarealene.

24. I tekniske rom skal alle medieførende kurser internt og alle utgående kurser fra det tekniske rom merkes med strømningretning, type medie, hva som betjenes samt volumstrøm (luftmengde/vannmengde). Alle ventiler for vannsystemer skal merkes i overenstemmelse med betegnelsene i avstegningsguiden. På alle reguleringsventiler skal det henges en merkelapp som angir innregulert mengde.

25. Alle ventilbetegnelsene skal påføres plantegninger og flytskjemaer.

26. Der det benyttes motorer med frekvensomformere skal disse være utstyr for betjening via SD anlegg. Frekvensomformere skal programmeres for automatisk oppstart etter strømbrudd. Frekvensomformere og annet tilsvarende utstyr skal leveres ferdig idriftsatt av leverandør/entreprenør. Det skal utarbeides en kortfattet bruksanvisning som monteres på vegg/legges i tavle der slikt utstyr benyttes.

27. Elektrisk utstyr skal ikke belastes mer enn 90% av påstemplet merkestrøm.

28. For alle type anlegg i skoler, barnehager etc. gjelder at feste av utstyr, klamring av rør osv. skal utføres mer solid enn etter vanlige normer.

29. Ved alle branntettinger skal det settes opp klebemerke på begge sider av vegg/dekke som bekrefter at forskriftsmessig branntetting er foretatt. Det skal her fremgå hvem som har utført tettingen.

30. Lydnivå fra bygningens tekniske installasjoner og utstyr må ikke overskride krav gitt i NS 8175 klasse C. For utendørs lydnivå skal NS 8175 kapittel 4.6, tabell 6, klasse B gjelde. Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift.

Ab2-3.1 SANITÆR (Innhold)

1. Hovedavstengningskran må plasseres lett tilgjengelig i fellesareal eller teknisk rom. Det skal benyttes giret kuleventil.

2. Vannfilter monteres på vanninntaket umiddelbart etter hovedavstengningskranen. For vanninnlegg 1 1/2" og større skal filtrene leveres med returspyling for rensing.

3. Behov for trykkreduksjonsventil vurderes avhengig av benyttet utstyr og stedets trykksone.

4. Avløpsledninger over gulv skal normalt utføres av muffeløse støpejensrør. Alle støpejern avløpsrør skal være innvendig epoxybelagt.

5. Det skal monteres manometer for alle vanninnlegg.

6. Vannmåler skal utstyres med pulsutgang der det skal være sentralt driftskontrollanlegg.

7. Foran hvert utstyr skal det være "Ballofix" eller likeverdig.

8. For tilkoblinger til utstyr benyttes fortrinnsvis rør med loddede forbindelser fram til batteriforbindelsen. Der det av utseendemessige årsaker legges forkrummede rør skal det ikke benyttes koblinger basert på tetting med gummipakning. Ved bruk av presskoblinger skal det alltid benyttes støttehylser.

9. Alle synlige rør skal avfettes og males med to strøk maling. ( Beskrives i bygningsmessige VVS arbeider)

10. Det skal monteres utvendige, frostsikre 3/4" hagekraner med løs nøkkel på hver fasade fortrinnsvis nær dørene. Det skal være maksimum 40 meter mellom kranene.

11. Det skal fortrinnsvis ikke plasseres sanitærutstyr på yttervegger. Der hvor dette likevel må skje skal dette gjøres slik at det ikke foreligger noen form for frostfare.

12. Ledningsstrekk for kaldt og varmt vann skal ikke innstøpes. Alle koblinger skal være tilgjengelige for inspeksjon. Rør skal festes med metallklamre. Rør i rør system benyttes der rør ikke kan legges åpent.

13. Det skal benyttes vannbesparende armaturer slik at vannforbruket blir minst mulig.

    Ved større dusjanlegg på skoler/svømmehaller skal utforming av dusjanlegg avklares med Eiendomsforvaltningen.

14. I alle dusjer for skolebygg skal det monteres spylekraner med varmt og kaldt vann. Det benyttes FM Mattson spylebatteri med innebygget tilbakeslagsventil. Standard overdel byttet ut med overdel med løs nøkkel. (Eller tilsvarende løsning) Batteri står minst mulig utsatt til for "trafikk".

15. Det skal være dekkskiver på alle rørgjennomføringer. I våte rom skal alle gjennomføringer tettes i henhold til anbefalinger i våtromsnormen.

16. For spyling av urinaler skal benyttes IR føler.

17. For alle batterier der næringsmiddeltilsyn krever berøringsfrie armaturer benyttes armatur med innebygd IR føler.

18. Vanntilførsel til vaskemaskin /oppvaskmaskin skal ha egen lett tilgjengelig avstengningskran med innebygget tilbakeslagsventil. Hvis slikt utstyr plasseres i rom uten sluk skal det i tilførselsledning monteres automatisk vannstoppeventil.

19. Alle brannskap og annet slukkeutstyr skal merkes med fluoriserende plogskilt.

20. Alle kaldtvannsledninger og ventiler skal isoleres der det er fare for kondens.

21. Det skal utarbeides avstegningsguide for røranlegget.

22. På tak med innvendig nedløp, må det være minst 2 sluk. Eventuelt kan det monteres "nødoverløp" gjennom gesimsen. Alle innvendige rør skal være tilgjengelige for inspeksjon. Alle rør med fare for kondens må isoleres.

23. Alle sluk, avløp og stakekummer skal plasseres lett tilgjengelig for rensing og staking.
    Alle sluk skal ha krave og klemring for tilslutning til membran.

24. Der det er sluk i gulv, må minst et avløp fra vannutstyr tilknyttes sluket på grunn av fare for uttørring.

25. Etter at alle arbeider er ferdigstilt skal bunnledninger i bygget og frem til offentlige ledningsnett TV-fotograferes. Ledningene skal være rene og hele og rapporten skal inngå som en del av dokumentasjonen.

26. Alt utstyr festet på vegg må utstyres med solide fester. Ekstra sterk utførelse må benyttes på skoler og lignende. I veggen bak utstyret skal innlegges solide spikerslag.

27. Der det kreves handicaputstyr skal det være støttehåndtak med solide spikerslag i veggen. Støttehåndtakene skal kunne slås opp (eller til side) og kunne reguleres i høyden.

28. Det bør fortrinnsvis benyttes veggmontert WC.

29. Der gulvmontert WC benyttes skal det fuges mot gulv slik at urin ikke trenger innunder og skaper lukt. Videre skal avløp plasseres slik at det er min 10 cm mellom vegg og avløp slik at renhold enkelt kan foretas.

Ab2-3.2 VARME (Innhold)

1. Alle varmesentraler skal utstyres med oljekjel og elkjel for uprioritert kraft. Alle oljekjeler skal være av type støpejern elementkjel.

2. Det skal benyttes GUP oljetanker som normalt skal være på 12 000 liter. Disse utstyres med overfyllingsvern. Lufte og fylleledninger skal være leddet med to albuer både ved tank og ved vegg. Teleskopiske rør i grunnen skal ikke benyttes. Over mannlokk skal det monteres kumringer ført opp til terreng og avsluttet med lokk. Plasseres tank i kjøreveg støpes avlastningsplate i henhold til regelverk. Tank plassert i gressbakke eller liknende hvor det teoretisk kan forekomme kjøretøyer, skal det støpes en avlastningsplate på tvers av tanken der hvor kumring over mannlokk plasseres. Alle ledninger som er tilkoblet i topp av mannlokk skal utstyres med unioner for demontering ved inspeksjon av tanken.

3. Oljeledninger skal legges av Cu-rør med god dimensjon og med bend som har min 6x rørdiameter.

4. For oljetilførsel skal det monteres oljemengdemåler med pulsutgang for overføring til sentralt driftskontrollanlegg.

5. For oljebrennere skal det legges ut rekkelkemmer med potensialfrie kontakter for overføreing av driftsignal(er) fra alle brennerens trinn.

6. Hele røranlegget skal utføres i stål. (Tilkoblinger i Cu skal ikke forekomme)

7. Alle kjeler skal utstyres med separate sikkerhetsventiler. (Kjeler skal ikke sammenkobles til felles sikkerhetsledninger i kombinasjon med ekspansjonssystemet.) Ekspansjonskar skal utstyres med avstegning (serviceventil)

8. Det skal legges opp en intern sirkulasjonsledning i fyrhuset. ( Trykkløst system)
   Det skal benyttes tvillingpumper for hovedsirkulasjonskurs. Til disse skal medleveres serviceflens til bruk hvis en pumpe må tas ut for reparasjon.

9. Oljekjel skal utstyres med to motorstyrte spjeldventiler for bypas-styring av oljekjel når kun el-kjel er i drift.

10. Oljekjel skal igangkjøres og testes av kjelleverandør som også utarbeider egenkontrollskjema/igangkjøringsrapport.

11. I fylleledning til varmeanlegget skal monteres magnetventil. Denne skal betjenes fra bryter på vegg som samtidig gir potensialfritt signal til driftskontrollanlegget når ventilen er åpen. (Dette for å kunne få en historikk på hvor mye vann som er fylt på anlegget)

12. Hovedsirkulasjonskurs skal utstyres med microbobleutskiller.

13. I forbindelse med kjeler, hovedkurser, fasadekurser, ventilasjonsaggregater etc. skal det monteres kvalitetstermometre i lommer i tur- og returledningene.

14. På ledninger hvor det kan bli luftansamlinger i rørnettet, skal det innsettes automatiske luftutskillere. På øverste punkt av hovedledning innsettes lufteklokke med volum minst 1 liter og tilkoblet 1/4" lufteledning som avsluttes med stengeventil i betjeningshøyde

15. Ved vannbårent system skal ledningsstrekk og ventiler ikke innstøpes.

16. Rørføringer gjennom gulv, vegger og tak skal forsynes med foringer.

17. Alle opplegg for vann og varme skal forsynes med stengeventiler og ventil for avtapping.

18. Alle rørføringer til radiatorer må utformes og festes slik at disse ikke kan utsettes for hærverk. Det må legges spesiell vekt på dette for skoler.

19. Termostatiske ventiler må være av type som kan låses i en bestemt stilling.

20. All rørisolasjon i teknisk rom og alle synlige fordelingsrør i kjellere skal mantles med Isogenopack eller tilsvarende. Aluminiumsfolie skal ikke benyttes. Alle stenge og regulerventiler over ND 25 skal isoleres. Ved isolasjon av reguleringsventiler må dette gjøres slik at trykkuttak for mengdemåling ikke blokkeres.

21. Det skal utarbeides en avstegningsguide for anlegget.

Ab2-3.3 BRANNSLUKKING (BRANNVERN) (Innhold)

1. Det vises til REN veiledning til teknisk byggeforskrift til PBL 1997, samt forskrifter gitt i Forskrift av 5. juli 1990 om Brannforbyggende tiltak og Brannsyn (FOBTOB) med endringer av 27. juni 1997.

Ab2-3.4 GASS OG TRYKKLUFT (Innhold)

1. Det vises til gjeldende lover og regler om anlegg for gass samt oppbevaring og lagring av gass.

Ab2-3.5 KULDE (Innhold)

1. Det henvises til retningslinjer gitt i Norsk kuldenorm samt Kuldehåndboka utgitt av Norsk Kjøleteknisk Forening og Kuldebransjens samarbeidsutvalg.

Ab2-3.6 LUFTBEHANDLING (Innhold)

1. Luftbehandlingsanlegg skal dimensjoneres i henhold til krav gitt i gjeldende plan og bygningslov med teknisk forskrift samt tilfredsstille arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplasser. For skoler og barnehager gjelder i tillegg forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mm.

2. Luftmengder skal som hovedregel være 7 l/s person + 1 l/sm2. Avvik fra dette skal begrunnes og godkjennes av Eiendomsforvaltningen.

3. Maksimum innhold av CO2 i oppholdsrom skal normalt være 1000 ppm.
   For lokaler som kortvarig benyttes som forsamlingslokaler kan aksepteres verdier opp til 1800 ppm. ( Eksempelvis gymsaler i skolebygg ).

4. Alle ventilasjonssystemer skal utstyres med varmegjenvinner med høy virkningsgrad. Det skal benyttes roterende gjenvinnere eller gjenvinnere med tilsvarende god virkningsgrad der det ikke er fare for luktoverføring. Det skal normalt benyttes direktedrevne aksi-radielle vifter med frekvensregulering. Der dette ikke benyttes skal alle aggregater over 3000 m3/h skal ha 2-hastighets- motorer.

5. Ved lave utetemperaturer skal ventilasjonsanleggene automatisk kunne gå med redusert kapasitet. (Varmebatterier kan dimensjoneres for 2/3 luftmengde ved temperaturer under -15 oC)

6. Ventilasjonsanlegg skal normalt ikke dekke transmisjonstap.

7. Alle rom skal normalt ha balansert ventilasjon. Dette gjelder også underordnede rom som lager etc. For toaletter der det skal etableres et undertrykk kan det benyttes overstrømning via spalt eller overstrønmingsventil. Nødvendig koordinering mellom VVS, arkitekt og bygg må da bli ivaretatt.

8. Anleggets prosjekterte luftmengde skal tilfredsstilles ved et trykkfall over filtrene som er lik slutttrykkfall for filtere. (Normalt 250 Pa.)

9. Der det benyttes direktedrevne aksi-radielle vifter skal disse utstyres med luftmengdemålere i utløpskon. Der andre vifter benyttes, skal det plasseres en luftmengdemåler i tilluft og en i avtrekkskanal fra hvert ventilasjonsaggregat. Disse skal normalt plasseres i teknisk rom og kan om ønskelig plasseres i grenkanaler. Målt luftmengde vil da bli en fast prosent av hovedluftmengdene. Luftmengdemålere avsluttes med trykkslanger for tilkobling av trykkmåler, eller trykktransmitter for overføring av signal til SD anlegg der slikt finnes.

10. Alle ventilasjonsaggregater skal utstyres med motorstyrte stengespjeld både på tilluft og avtrekksiden. Både tilluft og avtrekksiden skal ha filterdel med plass til posefilterkasetter. Disse skal ha tette rammer og dybde minst 70 cm (filtertype EU 7).

11. I forbindelse med filtre skal det monteres trykkfallsmålere av visertype som Magnehelic eller likeverdig.

12. Det skal monteres luker slik at alle kanaler og komponenter kan inspiseres og rengjøres. For roterende gjenvinnere skal monteres gjennomsiktig inspeksjonsluker.

13. Det må etableres et tverrfaglig samarbeid som sikrer at alle nødvendige ventiler, spalter etc for overstrømning ikke blir uteglemt.

14. Kanalanlegg skal monteres slik at skarpe kanter, spisse skruer etc ikke forekommer.

15. Kanaler som skal males avfettes og påføres to strøk maling. (Beskrives i bygningsmessige VVS arbeider)

16. Det skal normalt ikke benyttes fleksible slanger. I spesielle tilfelle kan det benyttes fleksible forbindelser for tilkobling til ventiler. Det skal da benyttes slanger av høy kvalitet og med maksimal lengde 20 cm. Fleksible slanger skal aldri erstatte bend.

17. Ytterveggsrister skal plasseres, utformes og dimensjoneres slik at snø og regn ikke kan trenge inn. Kanalsystem mellom luftinntak/avkast og aggregater skal utformes slik at renhold er enkelt. Det skal settes av luker som gjør det enkelt å rengjøre friskluft og avkastkanaler. Innvendig isolasjon skal ikke benyttes.

Ab2-3.7 LUFTKJØLING (Innhold)

1. Det vises til retningslinjer gitt i Norsk kuldenorm samt Kuldehåndboka utgitt av Norsk Kjøleteknisk Forening og Kuldebransjens samarbeidsutvalg.

Ab2-4 ELKRAFT(Innhold)

For krav til prosjektet og dokumentasjon se kap. Ab2-1.3

Ab2-4.1 GENERELLE ANLEGG(Innhold)

1. For generelle krav til prosjektdokumentasjon se kap. Ab2-1.3 Med hensyn til valg av oppvarmingsystem gjelder at for nye bygg over 1000 m2 skal det normalt velges vannbaserte systemer.

2. Det skal legges vekt på fleksibilitet.

3. Beskrevet utstyr skal dokumenteres for- og godkjennes av byggherren før kontrakt tegnes. Dokumentasjonen skal inngå i kontrakten.

4. Broer og stiger skal festes med bolter, ikke skruer. Hvor broer/stiger svinger, skal disse alltid utføres med bøyer.
   Det skal være skille mellom føringer for ulike strømarter.

5. Ved overlevering skal det være min 25 % reservekapasitet på føringer, sentraler og tavler mht. til plass og belastninger.

6. Føringer i plast skal være krypstrømsikret og selvslukkende. Føringer gjennom gulv, vegger og tak skal oppfylle elementenes funksjonskrav mht lyd, brann etc.

7. Koblinger for jordingsanlegg skal være tilgjengelige for kontroll og tilkobles samtlige ledende konstruksjoner i bygget.

8. Alle kurser og komponenter skal ha medlagt jordleder.

9. Det skal benyttes energisparende utstyr.

10. Hvis sentral driftskontroll ikke er installert, skal tavler og varmekurser utformes slik at det kan innmonteres utstyr i tavlene for å effektstyre energiforbruket.

11. Alle tavler og el. utstyr må merkes skikkelig. Plantegning og kursfortegnelser etc. må være i samsvar med rommerking og arkitektplaner. Planene skal vise hvilke områder tavlene dekker.

12. Liming av kabler til underlag skal ikke forekomme.

13. Armaturer bør monteres slik at støvansamling unngås.

14. Samsvarserklæring skal leveres med FDV-dokumentasjonen.

Ab2-4.2 HØYSPENNING(Innhold)

1. Anlegget prosjekteres i samarbeid med Nettleverandør.

Ab2-4.3 FORDELINGER (Innhold)

1. Det skal installeres overspenningsvern i fordelingsskap for utsatte anlegg (AQ2-område med inntak via luftstrekk). I fordelinger som forsyner IT-anlegg og annet følsomt elektronisk utstyr, skal det alltid monteres beskyttelse.

2. Hovedtavlerom skal ha adkomst direkte fra korridor, fordelingstavlene fra fellesarealer. Kurssikringer må plasseres slik at de er betjeningsvennlige for brukerne av bygningen.

3. Betjeningsutstyr i tavler/sentraler monteres minst 60 cm over gulv.

4. Avlesningsinstrumenter monteres innfelt i tavlefronten.

5. Fordelingsanlegget legges skjult der det er mulig.

6. For utgående kurser over 32 A monteres lastsikringsskillebrytere.

7. Alle stikkontaktkurser skal ha sikringsautomater minimum 16 A.

8. Hovedtavle leveres med innfelt voltmeter og amperemeter.

9. Kurssikringer belastes med max. 80% av merkestrøm.

10. Fordelingsledninger dimensjoneres med 25% reservekapasitet.

11. Merking skal utføres med graverte skilt eller laminert merketape iht. Bærum kommunes merkesystem.

12. Kabler skal bensles og legges rette, oversiktlige og være uten kryss.

13. Hver fordeligssentral skal dekke maksimum 600 m² gulvareal.

14. Alle tavlekott for lavspentanlegg leveres med lysrørarmatur og 1 stk. dbl. stikkontakt.

15. I kanaler og rør skal det være plass til å trekke inn kabler etter at bokser er montert. Ved alle gjennomføringer skal det påsettes dekkplater.

16. Hvis ikke annet er angitt, monteres veggkanaler i underkant vindusbrett.

17. Det skal legges inn 25% reserverør.

18. I tavleskap må det være minimum 5 mm avstand mellom varmeavgivende komponenter.

19. I alle rom skal monteres stikkontakt for rengjøringsutstyr. Kontaktene plasseres ved døren i bryterhøyde og skal sikres med 16A. Maksimal avstand mellom kontaktene er 15 meter.

20. Det skal installeres separat 16 A kurs med utvendig, låsbar dobbel stikkontakter ved hver inngangsdør for fremtidige vedlikeholdsarbeider. Maksimum avstand 40 m.

21. Kontorplasser dimensjoneres med minst 3 dbl. stikk pr. plass, hvorav 1 stk for EDB og 2 stk for generelt forbruk. Uttak for EDB separeres på egen kurs.

22. Alle stikkontakter ved gulv skal være doble. Generelt skal det installeres skjult røranlegg, som enkelt muliggjør omtrekking.

23. Kontakter og brytere skal plasseres i høyde som er tilpasset brukers behov, og slik at de ikke blir skadet av f.eks. senger, traller etc.
    Stikkontakter for permanent tilkoblet utstyr kan plasseres ved gulv, øvrig stikkontakter i bryterhøyde.

24. Unngå flere fabrikater/typer. Bruk ensartet utstyr.

25. Det leveres trekketråd i tomme rør.

26. For rørlengder over 15 m monteres trekkebokser.

27. I EDB- rom og kontorer monteres kabelkanaler i underkant vindu.

28. Termofotografering med tilstandsrapport for fordelinger skal være inkludert i entreprisen. Fotografering skal gjøres 2 ganger hvorav en etter 1. års drift og en i løpet av vintersesongen 3.år.

Ab2-4.4 LYS (Innhold)

1. Lysnivåer skal tilfredsstille regler fra "SELSKAPET FOR LYSKULTUR". Det skal benyttes energisparende lyskilder. Lysrør skal være av typen fullfarge.

2. Det skal benyttes lysarmaturer med elektronisk forkoblingsutstyr.

3. Glødelampearmaturer som almenbelysning aksepteres ikke.
   Det skal kun benyttes et meget begrenset antall armaturtyper.
   Ved valg av armaturer skal det legges stor vekt på virkningsgrad, vedlikeholdsvennlighet og renholdsvennlighet/innemiljø. Armaturene skal være av standard typer (hyllevare).

4. Belysningsutstyr og nødlysarmaturer skal være skjermet på en slik måte at det ikke avgir sjenerende støy som kan påvirke annet elektrisk/elektronisk utstyr.

5. Nødlysanlegg utføres i samsvar med gjeldene forskrifter (NS-EN 1838, EN 50171, EN 50172 og CEI IEC 60598-2-22).

6. Nødlysanlegg utføres som sentralisert adresserbart, tilstandsovervåket system med sentralisert batteribackup og skriver for dokumentasjon av anleggets tilstand. Felles feilsignal overføres til byggets SD-anlegg.

   Nødlysarmaturer for 230 V (desentralisert system) bør unngås. For små anlegg kan desentralisert system benyttes etter avtale med byggherre. Armaturene skal i så fall forsynes fra separat kurs og være utstyrt med selvtestindikasjon. Utgangsmarkeringslys skal bestykkes med lysrør garantert minst 50.000 timers levetid.

7. Utendørs armaturer skal være vandalsikre og utstyres med lyskilder med min. 10.000 timers levetid. Belysningen styres med fotocelle og skal ha bryter for overstyring. Frittstående lysmaster beskrives i samarbeid med nettleverandør/ansvarlig for drift og vedlikehold (for tiden Viken Energinett AS).

   For å redusere hærverk og innbrudd, skal alle fasader (og kroker) skal være belyst.

Ab2-4.5 EL VARME (Innhold)

1. Panelovner ved gulv skal være av typer med lav overflatetemperatur og fast tilkobling.

   I rom med stor trafikkbelastning skal panelovner ved gulv unngås.

   I rom der barn oppholder seg, skal elektrisk oppvarming løses med gulvvarme eller strålevarme montert i- eller ved tak.

   Det skal velges løsninger som avgir minst mulig elektromagnetisk felt.

2. Der det er mulig, skal panelovner monteres min. 17 cm over gulv (p.g.a. rengjøringsmaskiner).

3. El-varmeanlegg skal styres ved hjelp av elektronisk programmerbart system med sentrale termostater/følere på hvert rom. Temperaturreduksjon utenfor normal driftstid skal kunne programmeres til ønsket tidspunkt og periode. Systemet skal være enkelt å betjene og være sikret mot styringsfeil ved strømbrudd.

   Små rom (WC, bøttekott etc.) kan styres med lokal termostat på varmekilden.

4. Separate termostater skal være av elektronisk type med koblingsdifferanse på max.
   0,5 ^oC. Termostaten skal monteres 1.60 m over gulv på egnet sted (ikke over varmekilder, ikke på yttervegg, ikke i konflikt med innblåsing/trekk eller solstråling).

5. Varmekabler på terreng og i gulv skal ha innstøpt temperaturføler forlagt i rør.

6. Hvor det skal installeres gulvvarmeanlegg for komfortvarme, skal overflatetemperaturen være 20 – 25 ^oC.

   Effektbehovet for å holde denne temperatur er avhengig av type rom og gulvkonstruksjoner, og skal beregnes.
   Følgende systemer kan benyttes:

   • Selvregulerende varmekabler.
     
   • Vannbårent system.
     
   • El. varmekabler med termostat og reguleringsmulighet.

7. Varmekabler på varmtvannsrør og frostsikring skal være selvregulerende.

8. Utvendig varmekabelanlegg på terreng, takrenner/nedløp etc. skal ikke være selvregulerende, men leveres med styringsautomatikk som er egnet for formålet. Automatikken skal tilkobles byggets SD-anlegg for avlesning av drift og feilsignal.

9. Snøsmelteanlegg i bakken skal ikke isoleres mot grunn.

10. Veggmonterte ovner skal kunne vippes fram for renhold bak ovn, kunne låses i normal posisjon og i tillegg være fast tilkoblet.

Ab2-4.6 DRIFTSTEKNISK (Innhold)

1. Det skal installeres driftskontrollanlegg for varme og/eller ventilasjon i h.h.t. kap. Ab2-1.7 Krav til driftskontroll / reguleringsautomatikk.

2. For mindre anlegg/bygg som eks. barnehager, Pu-boliger ol. hvor byggherren ikke beskriver SD-anlegg, skal anlegget utstyres med optimal start/stopp-program for varmeanlegg, kombinert med brytere for overstyring/tidsstyring ("eggekoker").

3. Feilvarslingstablå plasseres sentralt i felles gangareal.

4. Kjøle- /fryseanlegg skal ha varslingsanlegg for temperaturfall. Lampe/klokke monteres på kjøkkenet, vaktmesterkontor eller lett synlig i gangareal, med alarmoverføring til SD-anlegget.

5. Dokumentasjon av elanlegget skal skje i henhold til kap. Ab2-1.3 Prosjektdokumentasjon og forøvrig som angitt i kap. Ab2-1.4 Krav til FDV-dokumentasjon.

Ab2-5 TELE- OG AUTOMATISERING (Innhold)

Ab2-5.1 GENERELLE ANLEGG (Innhold)

1. Tekniske rom, se kap. Ab 2-1.8

2. Føringsveier skal være felles eller parallelt med el.kraft, men galvanisk adskilt fra hverandre.

3. Liming av kabler til underlag skal ikke forekomme.

Ab2-5.2 DATAKOMMUNIKASJON (Innhold)

1. Tele/Data-spredenett skal installeres som universalnett som kan benyttes felles for tele og data (for tiden minimum kategori 5). For øvrig vises til anbefalte løsninger fra Datakontoret i Bærum Kommune ev. systemmal for OE-kombinett Kat.5 (Oslo kommunes mal for datakommunikasjon).

2. Porttelefon, se evt. krav fra bruker.

Ab2-5.3 TELEFON (Innhold)

1. Kabel i grøft føres i kabelrør.

2. Det skal legges tilstrekkelig med reserverør mellom bygninger.

3. Det skal dimensjoneres med tilstrekkelig antall linjer, bl.a. for alarmtilknytning til alarmsentral for brann og innbrudd.

Ab2-5.4 ALARM OG SIGNAL (Innhold)

1. Hvis approbasjonen eller oppdragsgiver spesielt krever brannalarmanlegg, skal anlegget monteres i h.h.t. FGs regelverk og Melding HO-2/98 - Brannalarmanlegg, temaveiledning.

2. Det skal installeres analoge tilstandsovervåkede, adresserbare brannvarslingsanlegg. Dog kan sløyfebaserte anlegg benyttes i mindre bygg, som Pu-boliger, mindre barnehager, små gruppeboliger, etc.

   For adresserbare anlegg skal detektorenes tilstand kunne kontrolleres og justeres uten bruk av eksternt utstyr. For slike anlegg skal leveransen omfatte innebygget skriver for dokumentasjon av detektorenes tilstand. Felles feilsignal på sentralen skal overføres til byggets SD-anlegg.

3. Alt utstyr for brannalarmanlegg skal være tilpasset den enkle situasjon og miljø.
   Utstyret skal være skjermet, slik at det ikke påvirkes av eventuell støy fra f. eks. lysrørarmaturer eller annet elektrisk/elektronisk utstyr.

4. Innbruddsalarmanlegg skal være av adresserbar type. Alt utstyr skal være FG-godkjent. Inn- og utkobling av innbruddsalarm skal utføres via nattlås ved hoveddør for hver bygning. Anlegget skal gi mulighet for utskrift av anleggets tilstand og historisk logg med minst 3 måneders historikk, på en vanlig seriell printer (RS232). Anlegget skal være selvdiagnogstiserende og rapportere om feil og feilbetjening på loggen. Anlegget skal ha mulighet til fjernovervåkning / kontroll. Sentralen skal kunne programmeres for tilleggsfunksjoner som for eksempel oppstart av videokamera(er) ved deteksjon. Det skal være mulighet for spesialtilpasning av hver enkelt sone samt tilstandsovervåkning av alle soner. Felles feilsignal på sentralen skal overføres til byggets SD-anlegg.

5. Sykesignalanlegg, se evt. krav fra byggherren / brukeren.

6. Tidsregistreringsanlegg, se evt. krav fra byggherren / brukeren.

7. Adgangskontrollanlegg skal vurderes installert. Forslag til løsning med prismessige konskvenser fremlegges byggherre / bruker.

Ab2-5.5 LYD- OG BILDE (Innhold)

1. Se evt. krav fra byggherren / bruker.

Ab2-5.6 AUTOMATISERING (Innhold)

1. Se kap Ab2-1.7 Krav til driftskontroll / reguleringsautomatikk.

Ab2-6 ANDRE INSTALLASJONER (Innhold)

Ab2-6.1 RESERVEKRAFT (Innhold)

1. Nødkraftanlegg skal leveres med automatisk ladelikeretter og vedlikeholdsfrie startbatterier. Det skal leveres drivstoff for 10 timers drift, reserve vifteremmer, ett sett filter for luft, smøreolje og brennolje i tillegg til nødvendig håndverktøy for drift av utstyret.

2. Før overlevering testes anlegget med full last i 3 - 4 timer. Temperaturen i rommet skal ikke overstige 40 gr C.

3. Som en del av FDV-dokumentasjonen skal det leveres driftsinstruks, vedlikeholdsinstruks, betjeningsanvisning, driftsjournal, tekniske data og idriftsettelsesrapport.

Ab2-6.2 HEIS (Innhhold)

1. Heiseanlegg skal dimensjoneres etter sikkerhetsbestemmelsene NS 3800, NS 3801 og NS 839.
   "Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 95/16 EF av 29. juni 1995 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om heiser" skal følges.

2. Heistype, styringssystemer, dørautomatikk og lignende skal velges på bakgrunn av byggets trafikkbelastning, bruksmønster, løftehøyde osv.

3. For vanlig persontransport over mange plan og/eller høy frekvens, skal det benyttes wire-heis.
   Samme gjelder for utvendige heiser og heiser der heissjakten er plassert utvendig.

4. I bygg med liten trafikkbelastning og max. 3 nivåer/stopp, kan hydraulisk heis benyttes.

5. Som HC-heis bør kjedeheis eller skrueheis benyttes.

6. Felles feilsignal skal overføres til byggets SD-anlegg.

Ab2-6.3 PIPER (Innhold)

1. I henhold til gjeldende lover og forskrifter.

Ab2-7 UTENDØRS (Innhold)

GENERELT.

1. Skjøtselbeskrivelse skal være en del av anbudet.

2. Dokumentasjon skal skje i henhold til NS for planteskoler 4400 - 4413 og "Planlegg, plant og plei".

Ab2-7.1 TERRENGBEHANDLING (Innhold)

GENERELT.

1. Terrengbehandling må utføres på en slik måte at terrenget kan driftes med tungt utstyr. Bratte skråninger, brå overganger og smale passasjer skal unngås.

2. Ved terrengbehandling skal det tenkes massebalanse, slik at borttransport unngås eller minimaliseres.

3. Vannsyk jord dreneres.

Ab2-7.2 KONSTRUKSJONER(Innhold)

GENERELT.

1. Minst 1 meter foran inngangspartier og andre konstruksjoner monteres avvisere for å hindre påkjørsel mot vegg, etc.

2. Hvis området inngjerdes, benyttes flettverksgjerde med galvaniserte stolper og overligger.

3. Betongkonstruksjoner på terreng skal isoleres mot telehiv.

4. Trapper med skifer/fliser skal ha varmekabler.

Ab2-7.3 UTENDØRS VVS(Innhold)

GENERELT.

1. Sluk avsluttes med minimum 10 cm justeringsring på toppen over kjegle.

2. Fall mot sluk skal være min. 1:20 i en radius av 2 meter.
   Arealer uten sluk skal utformes med fall min. 1:20 slik at overflatevannet renner mot et nærliggende sluk.

3. Hvis taknedløp føres til lukket system skal dette skje via rister som kan renses for løv etc. og som forhindrer at det kommer noe ned i, som kan tette det lukkede systemet.

4. Overflatevann skal føres til sluk for videre bortføring i rørledning eller infiltreres i grunnen. Avklares av RIV med kommunalteknisk seksjon.

5. I transportarealer skal sluk ha kjøresterke lokk.

Ab2-7.4 UTENDØRS ELKRAFT (Innhold)

1. Se kap. Ab2-4.4 for utendørs belysning, og Ab2-4.5 for snøsmelteanlegg

Ab2-7.5 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING (Innhold)

1. Ingen spesielle krav.

AB2-7.6 VEIER, PLASSER (Innhold)

GENERELT.

1. Vei og plassarealer prosjekteres i henhold til "Veinormaler for Bærum kommune".
   Det må ikke anlegges kjøreveier som har kurvatur som ikke kan vedlikeholdes maskinelt (hjullaster).

   Gang- og kjørearealer må ha min. bredde på 2,5 meter og være noe bredere i kurver.

   Svingradier skal ivaretas der lastebiler benyttes til vareleveranser og avfallshenting.
   Evt. bommer må ikke hindre slike transporter.

   Gangveier må ikke legges så nær bygning at sne fra takrydding faller ned på veien.

2. Nødvendig kantstein i forbindelse med kjørearealer utføres i granitt.

3. Grasarealer avsluttes inntil asfalt eller kantstein.

   Betong kantstein med bakstøp/armering kan benyttes ved grasarealer.

4. Asfalt, store kulesteiner el. belegningsstein legges inn mot yttervegger.

5. Idrettsfelt med asfaltdekke skal ha "drens 8-asfalt".

6. Fast belegg skal legges med minimum 1:50 jevnt fall fra vegg.

   Øvrig fast belegg skal ha minimumsfall 1:70.

   Fall på gangveier bør ikke overstige 1:15.

7. Alle kjøreveier, parkeringsplasser og øvrige plasser skal ha fast dekke som kan tåle vanlige arbeidsmaskiner utstyrt med kjettinger. Teglstein og heller kan derfor ikke benyttes.

8. Veier skal sklisikres med snøsmelteanlegg i minst 1.5 meters lengde foran dørpartier og under takoverbygg.

9. Utvendig søppelkasse skal monteres/plasseres mot ikke-brennbare (brannsikre) flater.

10. Søppelcontainere skal være lett tilgjengelig. Obs høyder og brannfare!

11. Alt utstyr som ikke er lett synbart skal merkes tydelig. Merking skal være slik at den ikke kan fjernes av barn. Dersom det er kantstein skal denne være merket/plassert slik at skader forhindres.

12. Beplantning skal ikke foretas på områder som vil være naturlige snødeponi.

13. Alle eiendommer skal ha arealer for snødeponi.

    Utomhusarealet skal utformes slik at det ikke er behov for å kjøre bort snø.
    Alle internveier skal avsluttes med arealer som er egnet for snødeponi.

    Håndmåking skal unngås.

Ab2-7.7 PARK, HAGE, LEKEUTSTYR (Innhold)

GENERELT.

1. Av hensyn til brannfare, skal det ikke være gress inn mot trevegg.
   Av hensyn til soppskader må det ikke festes planter eller busker til yttervegger.
   Det bør ikke plantes blomster, busker, trær ol. inntil fasader da dette hindrer oppsetting av stillas, renhold og papirfjerning og kan medføre brann/soppskader.

PLANTER.

2. Det skal kun brukes planter iflg. Norsk standard 4400 - 4413 , med henvisning til "Planlegg, plant og plei", hvis ikke annet er bestemt.

3. Ved beplantninger av busker brukes planteduk med bark i 10 cm tykkelse som overdekke, hvis annet ikke er bestemt på grunn av planteslaget eller andre spesielle omstendigheter.

4. Plantearealet skal ha minimum 1:50 fall i en strekning av 2 m fra vegg.

5. Det skal ikke brukes busker som har torner, pigger eller er giftige.

   Nært inntil skoler bør det ikke plantes vekster som har frukter eller bær som har fruktsaft som kan avsette farge på klær etc.

6. Det skal tas hensyn til plantested og planteslag på grunn av takras, snøbrøyting og arealer som kan forventes brukt som ake/skli-arealer.

7. Oppbinding av trær skal være av en slik kvalitet at det fungerer i minimum 3 år.

8. Det skal settes opp et varig beskyttelsesgjerde langs buskene mot gangvei, stier etc. ved skoler og barnehager. Gjerdet skal bestå av kraftige trematerialer (trykkimpregnerte der det står ned i bakken).

9. Det skal settes opp provisoriske stengsler omkring buskbeplantninger som er utsatt for belastninger, for å sikre etableringen.
   Disse stengslene tas ned når den garanterte skjøtsels/ avtaleperiodens er over.

10. Ved buskplantinger plantes buskene i forbandt.

GRASAREALER - PLENER, ETC.

11. Grasarealene skal ha minimum 1:50 fall i en strekning av 2 m fra vegg.

12. Det skal settes opp tilfredsstillende provisorisk stengsel omkring utsatte, nysådde grasarealer.

13. Gressarealer som skal slås skal være steinfri i overflaten, slik at de kan vedlikeholdes uten at klippeutstyr skades.

LEKEAPPARATER.

14. Lekeplasser skal bygges og utstyres med lekeutstyr som er godkjent i h.h.t.
    "Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr" av produkt og elektrisitetstilsynet.

15. Utvendige, fastmonterte lekeapparater skal plasseres lengst mulig vekk fra inngangsdørene og på godkjent fallunderlag.

    Det skal brukes gummiheller som fallunderlag for apparater som står nær bygninger.

16. Hvis det anlegges sandkasse, må denne plasseres så langt unna inngangsdøren som mulig, slik at minst mulig sand trekkes inn i bygningen.

17. Sandkasser og annet utstyr skal plasseres og merkes slik at det ikke er til hinder for- eller kan skades ved snørydding, strøing og feiing.

Ab2-7.8 VEDLIKEHOLDSAVTALER (Innhold)

GENERELT.

1. Kontraktens vedlikeholdsavtale skal inkludere justering av evt. setninger og utskifting av skadde steiner m.v. i avtaleperioden, hvis ikke garantien ivaretar dette.

2. Det skal være fortløpende erstatning av alle døde planter i avtaleperioden og vedlikehold av prov. stengsler og oppbinding av trær.

3. Kontraktens vedlikeholdsavtale skal også inkludere tilsåing av utgåtte grasarealer i avtaleperioden og prov. stengsler.

4. Kontraktens vedlikeholdsavtale skal inkludere festing av gummiheller, tilstramming av bolter m.v. i avtaleperioden.

BYGGEHÅNDBOK FOR

BÆRUM KOMMUNE

HOVEDDEL II

(Innhold)

BYGNINGSTYPER med

SPESIELLE KRAV

I denne delen er det angitt de krav som er avhengig av bygningstypen og som kommer i tillegg til det som er angitt som generelle krav under hoveddel I

Ab3-1 BARNEHAGE/-PARK, FRITIDSHJEM OG HELSESTASJONER(Innhold)

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

1. Takrenner skal ikke kunne nås fra terreng. Renner og nedløpsrør (min. 4") må være i plastbelagt stål. Fra 2 m. høyde og ned til terreng skal nedløpet være stålrør.

2. Av miljømessige grunner skal det som underlag på betonggulv i oppholdsrom benyttes vinyl.
   NB: Kork er tidligere ikke godkjent/akseptert av EF . Dette er et organisk materiale vi bør unngå med særlig tanke på fukt.
   I barneparker skal det benyttes gummi som gulvbelegg. Linoleum er langt mindre motstandsdyktig mot vandrende sandpapir (barn) enn vinyl/gummi belegg.

3. Det skal ikke benyttes ordinært glass i inngangsdører og tilstøtende glass-sidefelt. Trådglass er å foretrekke. Brystningshøyde skal være minst 60 cm. Nederste 30 cm på dører og sidefelt skal ha tosidig sparkeplate.

4. Det skal benyttes herdet eller laminert glass i vinduer som foreventes å være særlig utsatt for hærverk. Det herdete glasset skal monteres på innersiden for å unngå glasskår i rommet. Ytterglasset festes med silicon i 1.etg. der det kan forventes at innbrudd kan forekomme.

5. Det skal benyttes klemfrie dører. Det skal ikke være behov for større kraft enn 2 kg for å åpne en dør.

6. Hvor barn kan falle mot vindu/dører skal det benyttes herdet eller laminert glass eller trådglass. Barnesikring skal benyttes fra og med 2. etg.

7. Dusjhjørner skal være minimum 1.2 x 1.2 m og ha fall til sluk. Sluket må ligge innenfor dette området, ref våtromsnormen.
   Det skal vises særskilt omtanke for rullestolbrukeres adkomst til dusjen.

8. Innvendig veggbekledning må tåle hardhendt påkjenning. Aborexplater/panel eller likeverdig.

9. Overflatebehandling av innvendig trepanel på vegg skal kun foretas med beis eller treolje.

VVS – ANLEGG.

10. Det benyttes kun normalklosetter (42 cm), ikke "barneklosetter".

    Vanntemperaturer på sanitærarmaturer må kunne reguleres til

    • der barna selv benytter servant max. 38^OC.
      
    • øvrige armaturer skal ha max. 55^OC

ELEKTRO.

11. Hvor det er gulv på grunn eller eventuelt med kryperom skal følgende rom ha gulvvarmeanlegg for komfortvarme:
    Lekerom, stellerom, hvilerom, grupperom, allrom, garderobe (for barn)

12. Når ovner planlegges benyttet, bør stråleovner ved tak vurderes fremfor panelovner. Dette for å redusere berøringsfare, møbleringsproblematikk og mekanisk slitasje.

13. Styring av varmen skal utføres med sentrale termostater med nattsenkingsfunksjon (ref. Ab2-4.5 Elvarme)

14. Brytere monteres utenfor barns rekkevidde, minst 1.20 m over gulv.

15. Stikkontakter skal ha barnesikring.

16. Det legges trekkerør for TV til fellesrommet.

17. Det skal vurderes installasjon av innbrudd- og brannvarslingsanlegg i h.h.t. forskrift

Ab3-2 ELDREINSTITUSJONER

Ab3-2.1 BO- OG BEHANDLINGSSENTRE (Innhold)

GENERELT.

1. Husbankens krav til livsløpsstandard skal følges.

2. Hvor mennesker ferdes skal terreng, gulv, trapper, ramper, utstikkende konstruksjoner, osv. utføres med tanke på svaksynte og brukere av gåstol og rullestol.

3. Trappeneser, sprang og kanter skal merkes (kontrastfarger) mht. svaksynte mennesker.

4. Innvendig skal det benyttes lyse nøytrale farger. Glassfiberstrie G 135 med 2 strøk akryl glans 20. Behandling T 74.126.

5. Luftevinduer og balkongdører må ha åpningsmekanismer som er enkle å betjene for eldre personer med svak armkraft.

6. Nødvendige dørterskler (med sprang over 10 mm) utformes med avrundete kanter. Ingen dørterskler må være høyere enn max. 25 mm.

7. Innvendig hovedtrapp utføres enten som prefab. med terasso- eller flisebelegg/skifer, eller som støpt på stedet med flisebelegg/skifer.

8. Hovedinngangsdøren skal være minst 110 cm karmlysmål og ha automatisk døråpning som kan avstilles.

9. Det skal være god plass foran inngangspartiet som skal overdekkes slik at man går under tak fra transportmiddel og frem til døren.

10. Sprang mellom uteplass/veranda og innvendig gulv skal utjevnes med skråplan uten snublekanter.

11. Linoleum skal ikke benyttes som gulvbelegg.

12. I korridorer hvor der foregår tyngre transport ( kjøkken, vaskeri m.v.) skal gulvet belegges med epoxy.

    2 strøk "Barrikade" el. likeverdig system. Behandling T 73.381.

13. Flaggstang skal være i glassfibermateriale eller lettmetall med innvendig snor.

14. Solavskjerming skal etableres på fasader hvor dette er påkrevet.

15. Komfortvarme med regulering legges i gulv i alle baderom.

16. Hvert rom skal ha termostat for varme plassert på vegg.

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

17. Karmlysmål i døråpninger for sengetransport skal være minst 100 cm (11 M dør).
    Sidekant på karm skal være stålbeslått.
    For å unngå at dørene siger, skal det monteres 48 x 98 mm bord innvendig i gipsveggenes stålrigler parallelt med begge sidekarmer fra gulv til tak samt over toppkarmen mellom begge sidekarmer.

18. Bad/dusj/wc utstyres med:

    1. Skyvedør mot gang. I bakkant skyvedør monteres solid stender med 3 dørstoppere. Beslag må kunne justeres.

    2. Vaskbar T-profil himling.

    3. Sklisikkert vinyl gulvbelegg m/oppbrett 120 mm på vegg bak veggflisene.
       Hele gulvet skal ha fall til sluk.
       Dusjhjørner skal være minimum 1.2 x 1.2 m og ha ekstra fall til sluk, som må ligge innenfor dette området.
       Opplegg for dusjforheng. I nedre del av forhenget festes en blysnor. Det skal vises særskilt omtanke for rullestolbrukeres adkomst til dusjen.

    4. Solid festet støttehåndtak (40 cm) monteres på vegg i dusj og ved klosett.

    5. Innfelt speil over håndvask (60 x 110 cm).

    6. Strømuttak for barbermaskin/hårtørker ca. 1.1 m over gulv, plassert over/til side for servant.

    7. Nettingkurv for søppelpose.

    8. Klosettbørste med skål under.

    9. Toalettpapirholder og 6 stk. håndkleholdere.

    10. Håndkledispenser.

    11. Såpedispenser.

    12. Hylle for beboers toalettsaker.

    13. Skap for sykepleierrekvisita (60 x 40 x 22 cm).

    14. Sykesignal (alarmfunksjon) på vegg ved klosett.

19. Det skal monteres billedlister, vindusbrett og gardinskinner i alle beboerrom. Vindusbrett påføres 2 strøk "Livos" treolje el. likeverdig med mellomslipning. Beh. T 78.642.

20. Beboerrom skal ha tredelt garderobeskap med trådkurver og garderobehylle/bøylestang.

21. I transportganger legges gulvbelegg med hulkil og overgang gulvbelegg/malt glassfiberstrie dekkes av gulvlist med bredde 5 cm og min. avstand 5 cm over gulv. Over dette en åpning på 5 cm før fender av laminert tre på 20 x 200 m.m. Alt treverk innsettes med 2 strøk "Livos" treolje el. likeverdig med mellomslipning. Beh. T 78.642.

22. I korridorer/ganger skal det monteres håndløper med 2 strøk alkydlakk med mellomslipning. Behandling T 75.122.

23. Utvendige hjørner skal beskyttes med hjørnejern (aluminium el. rustfritt) til min. 1.1 m over gulv, med unntak av transportganger hvor fenderlist og håndløper dekker samme behov.

24. Dører til skyllerom skal være av typen pendeldører med vindu og stål beslått karm.

25. Frie vegger uten utstyr i skyllerom skal fendres som korridorer.

26. Det skal installeres sentralt støvsugeranlegg.

VVS - ANLEGG.

27. Hvert bad/wc utstyres med:

    1. Veggmontert hvit klosett ok setehøyde 48 cm. Sete i farget hårdplast med annen farge enn på gulvbelegget og klosett, og med to støttehåndtak på vegg. Alternativt gulvmontert WC med hedekkende kappe og solide støttehåndtak.
       Klosett skal ha oppløfter/forhøyet trykknapp som er lett å betjene for eldre med svak arm- og fingerkraft.

    2. HC servant med framspring 70 cm, montert 80 cm over gulv. Batteri med lang en-hånds betjeningshendel og oppløfter. Avløpsrør montert inntil vegg.

    3. Separat hånddusj med lang slange i dusj (for bruk ved WC).

    4. Termostatstyrt blandebatteri på dusj. Øvrige tappesteder max. 55^oC. For unntak se næringsmiddeltilsynets krav.

ELEKTRO.

28. Ved hoved inngangsdøren monteres ringeklokke med tale- og intern Tv-funksjon til et sentralt sted i bygget.
    Talefunksjonen skal også kunne skje trådløst, slik at betjeningen kan kommunisere med inngangsdøren.

29. I hvert rom skal det være en stikkontakt ved lysbryter.

30. Det skal være sykesignalanlegg av anerkjent merke.
    I beboerrom plasseres tilstedemarkeringspanelet ved hoveddør og alarmfunksjon over/ved sengen.

31. Det skal være telefonuttak samt radio- og TV-uttak i hvert beboerrom og alle fellesstuer.

32. Det monteres indirekte belysning (opplys) i soverom og i oppholdsrom hvor mennesker oppholder seg store deler av dagen.

33. Hvis lys i tak er med pendel skal disse armaturer være lette å renholde.

34. Lys i T-profil himlinger skal være innfelt i denne (down-light/lysrørsarmaturer).

35. Korridorer skal ha stikontakter (16 amp.) for hver 15 m.

36. Belysning utenom nedforede himlinger skal festes direkte i tak/dekke.

    Det er ønskelig at veggarmaturer brukes i så liten grad som mulig p.g.a. renhold.

37. I beboerbad skal det monteres lys over speil og i tak.

38. I beboerrom skal det være min. 3 stk.16 amp. doble stikkontakter samt to ledd sengelampe (type Luxo el. likeverdig) på vegg over sengen.

39. Det skal være lysdempningsanlegg i fellesstuer.

40. Heisfront skal. utv. leveres med rustfri stålbeslag i børstet kvalitet.

Ab3-2.2 OMSORGSBOLIGER (Innhold)

GENERELT.

1. Husbankens krav til livsløpsstandard skal følges.

2. Hvor mennesker ferdes skal terreng, gulv, trapper, ramper, utstikkende konstruksjoner, osv. utføres med tanke på svaksynte og brukere av gåstol og rullestol.

3. Trappeneser, sprang og kanter skal merkes (kontrastfarger) mht. svaksynte mennesker.

4. Innvendig skal det benyttes lyse nøytrale farger. Glassfiberstrie G 135 med 2 strøk akryl glans 20. Beh. T 74.126.

5. Luftevinduer og balkongdører må ha åpningsmekanismer som er enkle å betjene for eldre personer med svak armkraft.

6. Nødvendige dørterskler (med sprang over 10 mm) utformes med avrundete kanter. Ingen dørterskler må være høyere enn max. 25 mm.

7. Dørene skal være skyvedører der det er teknisk mulig. Dørene felles inn i vegg slik at man kan møblere alle veggflater. I bakkant skyvedør monteres solid stender med 3 dørstoppere. Beslag må kunne justeres.

8. Hoved inngangsdøren skal være minst 100 cm karmlysmål og ha automatisk døråpner.

9. Inngangspartiet skal overdekkes evt. med baldakin.

10. Sprang mellom uteplass/veranda og innvendig gulv skal utjevnes med skråplan uten snublekanter. Hvis det brukes utv. panel kan det alternativt brukes sokkel i hele boligens omkrets unntatt ved uteplass. Der hvor ytterpanel avsluttes mot sokkel etableres det skrått sokkelbeslag i plastbelagt stål med underliggende trykkimp. trevirke på topp av sokkel.

11. Linoleum skal ikke benyttes som gulvbelegg.

12. Solavskjerming skal etableres på fasader hvor dette er påkrevet.

13. Komfortvarme med regulering legges i gulv i alle baderom.

14. Postkasseanlegg med systemsylindere plasseres så nært inngangsdøren som mulig. (Husk Postverkets norm).

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

15. Bad/dusj/wc utstyres med:

    1. Sklisikkert vinyl gulvbelegg m/oppbrett 120 mm på vegg bak veggflisene.
       Hele gulvet skal ha fall sluk.
       Dusjhjørner skal være minimum 1.0 x 1.0 m og ha ekstra fall til sluk, som må ligge innenfor dette området.
       Opplegg for dusjforheng. I nedre del av forhenget festes en blysnor. Det skal vises særskilt omtanke for rullestolbrukeres adkomst til dusjen.

    2. Støttehåndtak (40 cm) monteres på vegg i dusj, solid festet.

    3. Innfelt speil (60 x 110 cm), lysarmatur og elektrisk stikkontakt.

    4. Toalettpapirholder og 3 stk. håndkleholdere.

    5. Hylle for beboers toalettsaker.

    6. Baderomsskap (60 x 30 x 15 cm).

16. Det skal monteres vindusbrett i alle beboerrom som påføres 2 strøk "Livos" treolje el. likeverdig med mellomslipning. Beh. T 78.642.

17. I korridorer/ganger skal det monteres håndløper med 2 strøk alkydlakk med mellomslipning. Beh. T 75.122.

18. I korridorer skal utvendige hjørner skal beskyttes med hjørnejern (aluminium el. rustfritt) til min. 1.1 m over gulv.

19. Inngangsdørene skal ha dørkikkert h=115 + 155 cm og være uten sikkerhetslenke.

20. Lysmål i døråpninger skal være minst 90 cm pga. rullestolbrukere.

VVS - ANLEGG.

21. Hvert bad/wc utstyres med:

    1. Veggmontert hvit klosett ok setehøyde 48 cm. Sete i farget hårdplast med annen farge enn på gulvbelegget og klosett, og med to støttehåndtak på vegg. Alternativt gulvmontert WC med hedekkende kappe og solide støttehåndtak.
       Klosett skal ha oppløfter/forhøyet trykknapp som er lett å betjene for eldre med svak arm- og fingerkraft.

    2. HC servant med framspring 70 cm, montert 80 cm over gulv. Batteri med lang en-hånds betjeningshendel og oppløfter. Avløpsrør montert inntil vegg.

    3. Separat hånddusj med lang slange i dusj (for bruk ved WC).

    4. Termostatstyrt blandebatteri på dusj. Øvrige tappesteder max. 55^oC. For unntak se næringsmiddeltilsynets krav.

    5. Opplegg til standard vaskesøyle (vaskemaskin + tørketrommel).

22. Det monteres "katastrofeventil" på vanntilførsel til oppvaskmaskin.

23. Hver leilighet skal ha egen varmtvannsbereder med blandeventil 55^oC.

23. Felles vannmåler for hele bygget.

24. Leilighetene skal ha mekanisk avtrekk fra kjøkken/stue, bad og bod. Vifteenheten plasseres på loft og styres fra avtrekkshette.
    Felles oppholdsrom skal ha balansert ventilasjon.

25. Kontor-/personalrom skal ha balansert ventilasjon.

ELEKTRO.

26. Ved hoved inngangsdøren monteres ringeklokke med talefunksjon til hver leilighet og et sentralt sted i bygget.

27. Det skal være telefonuttak samt radio- og TV-uttak i hver leilighet samt radio- og TV-uttak i alle fellesstuer.

28. Korridorer skal ha stikontakter (16 amp.) for hver 15 m.

29. Lys i T-profil himlinger skal være innfelt i denne (down-light/lysrørsarmaturer).

30. Det skal være telefonuttak i stuen og i soverommet.

31. En stikkontakt monteres ved siden av telekontakt i stuen og i soverommet (til trygghetsalarm/telefonsvarer/ringeklokke).

32. I bad skal det monteres lys over speil og i tak.

33. Det skal være rikelig med stikkontakter. I hvert rom skal en stikkontakt være plassert ved lysbryter.

34. Over kjøkkenbenk skal det være minst 2 stk. doble kontakter på 16 amp.

35. I vindfang/entre, under overskap og i tak på kjøkken, på bad og i bod skal det være fastmonterte lysarmaturer. Lys under overskap og i tak på kjøkken skal kunne betjenes separat.

36. Det skal avsettes plass på kjøkkenet med tekniske uttak for

    1. stort kombi kjøl/fryseskap.
       

    2. oppvaskmaskin og mikrobølgeovn.
       

    3. komfyr med stekeovn.
       

37. Det monteres komfyrvakt.

38. Hver leilighet skal ha separat strømabonnement.

39. Heisfront skal utv. leveres med rustfri stålbeslag i børstet kvalitet.

UTOMHUS.

40. Kjøre- og gangvei til hovedinngangen(e) skal være asfaltert, uten trinn eller snublekanter og enkel å vintervedlikeholde (traktor).

41. Felles søppelkasser plasseres på et sentralt sted. (Husk Kommunalteknisk seksjons krav til adkomst og kjøling av innvendig søppelrom).

42. Alle gangveier og parkeringsplasser skal være godt opplyst.

Ab3-2.3 ALDERSBOLIGER (Innhold)

GENERELT.

1. Sprang mellom uteplass/veranda og innvendig gulv skal tas opp med skråplan uten snublekanter. Hvis det brukes utv. panel kan det alternativt brukes sokkel i hele boligens omkrets unntatt ved uteplass. Der hvor ytterpanel avsluttes mot sokkel etableres det skrått sokkelbeslag i plastbelagt stål med underliggende trykkimp. trevirke på topp av sokkel.

2. Nødvendige terskler (med sprang over 10 mm) utformes med avrundete kanter.

3. Det skal være lett, synlig husnummerskilt, navneskiltplate og ringeklokke med utvendig selvlysende knapp.

4. Inngangsdører skal være uten glass eller glass sidefelt, og ha "dørkikkert".

5. Inngangsdøren skal ha minst 100 cm karmlysmål og med FG-godkjent låskasse med herdet reile (ikke smekklås), minimum kvalitet TrioVing 5119.

6. Vinduer mot solsider skal være solskjermet.

7. Hver leilighet skal ha egen overdekket uteplass for utemøbler.

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

8. Leilighetene dimensjoneres for rullestolbrukere iflg. gjeldende regler (Husbankens livsløpsstandard).

9. Lysmål i døråpninger skal være minst 90 cm p.g.a. rullestolbrukere.

10. Vinduene skal ha solid gardinoppheng i hvert rom.

11. Vinduene i stue skal ha blomsterbrett.

12. Bad/dusj/wc utstyres med:

    • Sklisikkert vinyl gulvbelegg opp på vegg. Hele gulvet skal ha fall. til sluk. I dusjhjørnet skal 1,0 x 1,0 m være med ekstra fall til sluk.
      

    • Gulv utstyres med komfortvarme med regulering.
      

    • Opplegg for dusjforheng. I nedre del av forhenget skal det være blybånd.
      

    • Støttehåndtak monteres i dusj, solid festet på vegg.
      

    • Baderomsinnredning og stort speil, hylle, lysarmatur og elektrisk stikkontakt.
      

    • Snorinnretning for opphengning av vasket tøy.
      

    • Toalettpapirholdere og håndkleholdere.
      

13. Kjøkkeninnredningen skal minst være i h.h.t. Husbankens normer og skal inneholde:

    • 1 stk høyt skap,
      

    • 2 m. overskap som skal kunne reguleres i høyden,
      

    • 1 m. benk med skuffer og hyller, høyde 85 cm.
      

    • 1 m oppvaskbenk med 2 kummer, " "
      

    • 1 stk 60 cm seksjon med skuffer på hjul,
      

    • min 0.6 m benkeplate hvor komfyr/mikrobølgeovn kan plasseres oppå,
      

    • kjøkkenventilator med vaskbart metallfilter.
      

14. Det skal benyttes lyse nøytrale farger.

15. Det legges komfortvarme i alle gulv på grunn eller med luftet kryperom. Det legges minst 2 sløyfer, en for oppholdsrom og en med høyere effekt i bad/wc. Konstant overflatetemperatur skal være minst 20-25 gr. C. Varmekablene skal være selvregulerende eller med termostat og reguleringsbryter.

16. Dørene skal være skyvedører der det er teknisk mulig. Dørene felles inn i vegg slik at man kan møblere alle veggflater. I bakkant skyvedør monteres solid stender med 3 dørstoppere. Beslag må kunne justeres.

VVS - ANLEGG.

17. Hvert bad/wc utstyres med:

    1. Veggmontert hvit klosett ok setehøyde 48 cm. Sete i farget hårdplast med annen farge enn på gulvbelegget og klosett, og med to støttehåndtak på vegg. Alternativt gulvmontert WC med hedekkende kappe og solide støttehåndtak.
       Klosett skal ha oppløfter/forhøyet trykknapp som er lett å betjene for eldre med svak arm- og fingerkraft.

    2. HC servant med framspring 70 cm, montert 80 cm over gulv. Batteri med lang en-hånds betjeningshendel og oppløfter. Avløpsrør montert inntil vegg.

    3. Separat hånddusj med lang slange i dusj (for bruk ved WC). Alternativt montert i forbindelse med servant.

    4. Termostatstyrt blandebatteri med håndusj og glidestang i dusj. Øvrige tappesteder max. 55^oC. For unntak se næringsmiddeltilsynets krav.

    5. Opplegg til standard vaskesøyle (vaskemaskin + tørketrommel).

18. Det monteres "katastrofeventil" på vanntilførsel til oppvaskmaskin.

19. Leilighetene kal ha egen varmtvannsbereder med blandeventil 55^oC.

20. Felles vannmåler for hele bygget.

21. Leilighetene skal ha mekanisk avtrekk fra kjøkken/stue, bad og bod. Vifteenheten plasseres på loft og styres fra avtrekkshette.

ELEKTRO.

22. Det skal være ovner/radiatorer under alle vinduer, også der hvor det er installert gulvvarme.

23. Elektriske brytere plasseres ca 110 cm over gulv.

24. Det skal være rikelig med stikkontakter. I hvert rom skal en stikkontakt være plassert ved bryter.

25. I bad skal det monteres lys over speil og i tak.

26. Over kjøkkenbenk skal det være minst 2 stk. doble kontakter på 16 amp.

27. I vindfang/entre, under overskap og i tak på kjøkken, på bad og i bod skal det være fastmonterte lysarmaturer. Lys under overskap og i tak på kjøkken skal kunne betjenes separat.

28. Det skal avsettes plass på kjøkkenet med tekniske uttak for

    1. stort kombi kjøl/fryseskap.

    2. oppvaskmaskin og mikrobølgeovn.

    3. komfyr med stekeovn.

29. Det monteres komfyrvakt.

30. Det skal være telefonuttak i stuen og i soverommet.

31. En stikkontakt monteres ved siden av telekontakt i stuen og i soverommet (til trygghetsalarm/telefonsvarer/ringeklokke).

32. Leilighetene skal ha kursopplegg for fellesantenneanlegg.
    Kabel for fellesantenne trekkes frem til fellesinntaket til boligen.

33. Hver leilighet skal ha separat strømabonnement.

34. Det legges trekkerør til motorvarmer til leilighetens faste uteparkeringsplass/garasje.

UTOMHUS.

35. Kjøre- og gangvei til hovedinngangen(e) skal være asfaltert, uten trinn eller snublekanter og enkel å vintervedlikeholde (traktor).

36. Postkasse plasseres så nært inngangsdøren som mulig. (Husk Postverkets norm).

37. Felles søppelkasser plasseres på et sentralt sted. (Husk Kommunalteknisk seksjons krav til adkomst).

38. Alle gangveier og parkeringsplasser skal være godt opplyst.

Ab3-3 PU-BOLIGER.(Innhold)

GENERELT.

1. Husbankens krav til livsløpsstandard skal følges.

2. Hvor mennesker ferdes skal terreng, gulv, trapper, ramper, utstikkende konstruksjoner, osv. utføres med tanke på svaksynte og brukere av gåstol og rullestol.

3. Trappeneser, sprang og kanter skal merkes (kontrastfarger) mht. svaksynte mennesker.

4. Innvendig skal det benyttes lyse nøytrale farger. Glassfiberstrie G 135 med 2 strøk akryl glans 20. Beh. T 74.126.

5. Luftevinduer og balkongdører må ha åpningsmekanismer som er enkle å betjene for personer med svak armkraft.

6. Nødvendige dørterskler (med sprang over 10 mm) utformes med avrundete kanter. Ingen dørterskler må være høyere enn max. 25 mm.

7. Dørene skal være skyvedører der det er teknisk mulig. Dørene felles inn i vegg slik at man kan møblere alle veggflater. I bakkant skyvedør monteres solid stender med 3 dørstoppere. Beslag må kunne justeres.

8. Hoved inngangsdøren skal være minst 100 cm karmlysmål og ha automatisk døråpner.

9. Inngangspartiet skal overdekkes evt. med baldakin.

10. Sprang mellom uteplass/veranda og innvendig gulv skal utjevnes med skråplan uten snublekanter. Hvis det brukes utv. panel kan det alternativt brukes sokkel i hele boligens omkrets unntatt ved uteplass. Der hvor ytterpanel avsluttes mot sokkel etableres det skrått sokkelbeslag i plastbelagt stål med underliggende trykkimp. trevirke på topp av sokkel.

11. Linoleum skal ikke benyttes som gulvbelegg.

12. Solavskjerming skal etableres på fasader hvor dette er påkrevet.

13. Det etableres komfortvarme med regulering i alle gulv. Det er ønskelig at dette gjøres som vannbåren system evt. med varmepumpe.

14. Postkasseanlegg med systemsylindere plasseres så nært inngangsdøren som mulig. (Husk Postverkets norm).

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

15. Bad/dusj/wc utstyres med:

    1. Sklisikkert vinyl gulvbelegg m/oppbrett 120 mm på vegg bak veggflisene.
       Hele gulvet skal ha fall sluk.
       Dusjhjørner skal være minimum 1.0 x 1.0 m og ha ekstra fall til sluk, som må ligge innenfor dette området.
       Opplegg for dusjforheng. I nedre del av forhenget festes en blysnor. Det skal vises særskilt omtanke for rullestolbrukeres adkomst til dusjen.

    2. Støttehåndtak (40 cm) monteres på vegg i dusj, solid festet.

    3. Innfelt speil (60 x 110 cm), lysarmatur og elektrisk stikkontakt.

    4. Toalettpapirholder og 3 stk. håndkleholdere.

    5. Hylle for beboers toalettsaker.

    6. Baderomsskap (60 x 30 x 15 cm).

16. Det skal monteres vindusbrett i alle beboerrom som påføres 2 strøk "Livos" treolje el. likeverdig med mellomslipning. Beh. T 78.642.

17. I felles korridorer/ganger skal det monteres håndløper med 2 strøk alkydlakk med mellomslipning. Beh. T 75.122.

18. I felles korridorer skal utvendige hjørner skal beskyttes med hjørnejern (aluminium el. rustfritt) til min. 1.1 m over gulv.

19. Inngangsdørene skal ha dørkikkert h=115 + 155 cm og være uten sikkerhetslenke.

20. Lysmål i døråpninger skal være minst 90 cm p.g.a. rullestolbrukere.

VVS - ANLEGG.

21. Hvert bad/wc utstyres med:

    1. Klosett ( type Porsgrund 462 hvit, el. likeverdig). Sete i farget hårdplast med annen farge enn på gulvbelegget og klosett.
       Klosettet skal ha oppløfter/forhøyet trykknapp som er lett å betjene for mennesker med svak arm- og fingerkraft.
       Det forberedes med spikerslag for to støttehåndtak på vegg.

    2. Servant (type Porsgrund 174-21 hvit, el. likeverdig) ok 80 cm med lang en-hånds betjeningshendel og oppløfter. Avløpsrør montert inntil vegg.

    3. Separat hånddusj med lang slange i dusj (for bruk ved WC).

    4. Termostatstyrt blandebatteri på dusj. Øvrige tappesteder max. 55^oC. For unntak se næringsmiddeltilsynets krav.

    5. Opplegg til standard vaskesøyle (vaskemaskin + tørketrommel).

22. Det monteres "katastrofeventil" på vanntilførsel til oppvaskmaskin.

23. Hver leilighet skal ha egen varmtvannsbereder med blandeventil 55^oC.

24. Felles vannmåler for hele bygget.

25. Det monteres sentralt støvsugeranlegg.

26. Leilighetene skal ha mekanisk avtrekk fra kjøkken/stue, bad og bod. Vifteenheten plasseres på loft og styres fra avtrekkshette.
    Fellesareal skal ha mekanisk avtrekk fra kjøkken/stue, toalett og vaskerom.

27. Kontor-/personalrom skal ha balansert ventilasjon.

ELEKTRO.

28. Ved hoved inngangsdøren monteres ringeklokke med talefunksjon til hver leilighet og et sentralt sted i bygget.

29. Det skal være telefonuttak samt kursopplegg for fellesantenneanlegg i hver leilighet. Kabel for fellesantenne trekkes frem til fellesinntaket til boligen. I tillegg etableres det radio- og TV-uttak i fellesstuer.

30. Hvis det brukes T-profil himlinger skal lys i denne være innfelt (down-light/lysrørsarmaturer).

31. I bad skal det monteres lys over speil og i tak.

32. Det skal være rikelig med stikkontakter. I hvert rom skal en stikkontakt være plassert ved lysbryter.

33. Over kjøkkenbenk skal det være minst 2 stk. doble kontakter på 16 amp.

34. I vindfang/entre, under overskap og i tak på kjøkken, på bad og i bod skal det være fastmonterte lysarmaturer. Lys under overskap og i tak på kjøkken skal kunne betjenes separat.

35. Det skal avsettes plass på kjøkkenet med tekniske uttak for

    1. stort kombi kjøl/fryseskap.

    2. oppvaskmaskin og mikrobølgeovn.

    3. komfyr med stekeovn.

36. Det monteres komfyrvakt.

37. Det skal være telefonuttak i stuen og i soverommet.

38. En stikkontakt monteres ved siden av telekontakt i stuen og i soverommet (til trygghetsalarm/telefonsvarer/ringeklokke).

39. Hver leilighet skal ha separat strømabonnement.

40. Heisfront skal utv. leveres med rustfri stålbeslag i børstet kvalitet.

UTOMHUS.

41. Kjøre- og gangvei til hovedinngangen(e) skal være asfaltert, uten trinn eller snublekanter og enkel å vintervedlikeholde (traktor).

42. Felles søppelkasser plasseres på et sentralt sted. (Husk Kommunalteknisk seksjons krav til adkomst og kjøling av innvendig søppelrom).

43. Alle gangveier og parkeringsplasser skal være godt opplyst.

Ab3-4 UNDERVISNINGSBYGG (Innhold)

GENERELT.

1. Undervisningsbygg blir ofte utsatt for meget hård påkjenning. Det kreves derfor meget solid kvalitet ved valg av løsninger og materialer slik at vedlikeholdskostnadene kan holdes på et lavt nivå.

2. Glassknusing foregår hyppig. Det må derfor velges løsninger som tillater enkel adkomst for- og utførelse av glassutskifting. Store, kompliserte glassfelt skal i størst mulig grad unngås..

BYGNINGSMESSIGE ANLEGG.

3. Hvor det er mulig for ungdom å komme opp på tak, skal det monteres fysiske hindere.

4. Nedre felt på dører skal være tett utførelse i nederste 70 cm minimum. Bruk ikke glass, men speiltrådglass, herdet eller laminert glass i dør- og sidefelt. Nederste 30 cm på dører og sidefelt skal ha tosidig sparkeplate.

5. Det skal benyttes herdet eller laminert glass i vinduer som forventes være særlig utsatt for hærverk. Det herdete glasset/laminatglasset skal monteres på innersiden for å unngå glasskår i rommet. Ytterglass festes med silicon i 1.etg. der det kan forventes at innbrudd kan forekomme.

6. I innvendige trafikkarealer, korridorer, trapperom o.l. hvor det er malte veggflater skal nedre del under min. 110 cm ha egen farge og males et strøk ekstra med blank alkydmaling glans 56-89.

7. Unngå takrenner som kan nås fra terreng. Renner og nedløpsrør (min. 4") må være i plastbelagt stål. Fra 2 m høyde og ned til terreng skal nedløp være i stålrør.

8. Evt. spanskvegger skal ha 10 cm avstand fra gulv og tak. Festene skal være solide, og med gjennomgående fester for dørbeslag.

9. Stengebeslag må være kastekroker.

10. Det skal etableres skohyller utenfor klasserommene.

11. Det skal i undervisningsrom som sløydpreget forming ikke benyttes oljet parkett.

12. I garderobe og inngangsparti skal det monteres himlinger av robust materiale, for eksempel trepanel.

13. Brukes det gipsplater skal det altid være minst 2 lag, med mindre det brukes kryssfiner innerst. Ytre lag gips skal være i "Robust kvalitet".
    NB. Husk at brannkrav skal etterkommes.

VVS - ANLEGG.

14. Det skal benyttes vandalsikre urinaler.

15. Slangekran for varmt og kaldt vann med avtakbare nøkler skal monteres i garderober og dusjanlegg.

16. Det benyttes kun normalklosetter (42 cm), ikke "barneklosetter".

17. Vanntemperaturer på sanitærarmatur må kunne reguleres til:

    • der barna selv benytter servant max. 38 ^oC
      

    • øvrige armaturer skal ha max. 55 ^oC
      

    • skyllevann for oppvask skal ha minst 80 ^oC.
      

18. Det må legges spesiell vekt på at rørføringer ikke legges slik at disse lett kan skades ved hærverk.

19. I dusjer skal det benyttes vannbesparende armaturer slik at vannforbruket blir minst mulig. "Parco-el" eller likeverdig system skal benyttes.

ELEKTRO.

20. Lett tilgjengelig utstyr som panelovner, veggmonterte lysarmaturer, termostater etc. må være i særdeles robust kvalitet. For å redusere unødig vedlikehold bør det velges løsninger hvor utstyret er mindre tilgjengelig. (Stråleovner ved tak, mindre tilgjengelige armaturer og lukkede følere med tavle-montert termostat.)

21. Reguleringstermostater og lysbrytere til fellesarealer, fellestoaletter, etc må kunne låses, evt monteres i avlåst rom.

22. Det skal ikke benyttes glass i armaturer. Rastere skal være i metall og nedfallsikre.

23. Stikkontakter i gangarealer skal plasseres ved brytere 120 cm over gulv.

24. Det legges inn tilstrekkelig med trekkerør for svakstrøms-anlegg bl.a. antenne.

25. Det skal legges teleslynge i alle undervisningsrom.

26. Det skal monteres høyttaleranlegg i gymsal, musikkrom, forsamlingslokale og utendørs.

27. Dersom skolen har separate klokker for ringeanlegg og for brannvarslingsanlegget, skal disse sammenkobles. I nybygg skal brannklokkene brukes som ringeanlegg.

28. Det skal monteres brannklokker (små) i alle undervisningsrom.

29. Det skal installeres innbruddsalarmanlegg.

30. Det skal tilrettelegges for installasjon av ITV.

UTOMHUS.

31. (Det skal leveres aluminiumsstige hvor lengden av denne er tilpasset byggets høyde. Stigen skal henges på og låses til veggbraketter. Låsen skal være tilpasset eiendommens GH-låssystem.)

Til toppen av siden